søndag 3. desember 2017

Velkommen


I år har jeg fått til noe jeg har hatt lyst til i mange år - nemlig lage en hjemmelaget julekrans til å henge utenfor døra og ønske gjester og adventstida velkommen. Jeg synes resultatet ble såpass fint at jeg ville dele fremgangsmåten med bloggen.



Materialene til kransen har jeg dels hentet fra skogen rundt hytta, og dels fra Panduro. Furukvister og rognebærkvister ble plukket midt i november. Jeg har hatt dem liggende ute siden da, og de har holdt seg fint både i farge og tekstur, så jeg håper at de også vil holde seg fine gjennom desember. Halmkrans, tynn ståltråd, avbitertang, reinlav, rødt bånd og batteridrevet ledlyslenke har jeg kjøpt på Panduro. 


Kransen er laget ved å legge lag på lag med reinlav, furukvister og noen rognebærkvister oppå halmkransen, og surre det hele fast med ståltråd. 



Etter at hele kransen var dekket av reinlav og furukvister pyntet jeg den med rødt bånd og lyslenke. Jeg lagde også en liten opphengshempe av ståltråd. 


Sånn ble det ferdige resultatet ute i mørket på trammen. Velkommen!

fredag 17. november 2017

Klar for mørketid?


Noen ganger har garn en litt kronglete vei fra fine hesper i butikken til ferdig strikkeplagg. Dette skulle for eksempel egentlig ha vært en Miss Rachel´s yoke fra Kate Davis. Jeg kjøpte både mønster og garn i Edinburgh i fjor sommer. Garnet var Baa Ram Ewe´s Dovestone, i nydelige høstfarger. De så fine ut sammen i butikken, men da jeg begynte å strikke mønsterstrikk av dem var det noe som ikke stemte. Det ble ikke en fin høstskog, men noe annet, litt trist og nesten sykelig. Teksturen ble også litt for knotete med alle fargeskiftene i nokså tykt garn. Det endte med at jeg rakk opp hele greia og sendte alle de fine oppnøstede garnballene i skammekroken mens jeg grublet på hva jeg nå skulle gjøre.

Heldigvis gir Ravelry mulighet til å søke på match mellom garn og strikkeprosjekter, og da fant jeg ut at jeg kunne bruke akkurat dette garnet til en Ready for fall av Isabell Kramer i stedet. Som sagt så gjort. Genseren ble riktignok ferdig i vår, men nå er jo høsten allerede over og jeg må vel i stedet gjøre meg klar for mørketid:


Garnet fra Baa Ram Ewe var dessverre en liten skuffelse. Jeg hadde så lyst til å elske det, men sannheten er at det nupper fryktelig. Heldigvis finnes det nuppefjernere.



Den er nå ikke så verst, den mørketida heller da. Det lyset vi har blir så vakkert!


søndag 15. oktober 2017

Hva skjedde?

Jeg er egentlig en en-prosjekts-strikker. For mange påbegynte strikketøy på en gang stresser meg. Eneste unntaket er vanligvis når jeg strikker kjoler eller gensere og trenger et veskeprosjekt i tillegg, vanligvis sokker. Men nå har jeg plutselig både kjole, sokker og et par votter i et artig (men skulderuvennlig) ribbestrikkmønster på en gang. Det er jo til å bli litt svimmel av...

Så da la jeg like godt vekk alt sammen og strikket et oransje skjerf til Bymisjonen i deilig mykt ull og alpakka, med tykke pinner og bare rettmasker. Balsam for skuldre og sinn. Nå er skjerfet ferdig og levert, og jeg er tilbake i runddansen. Hvem skal jeg plukke opp først mon tro?

mandag 11. september 2017

Å for et kjoleliv (take two)

 Høstens favorittkjole så langt skulle egentlig være vinterens favoritt. Jeg fikk garn og oppskrift på kjolen Å for et kjoleliv fra Pickles i julegave fra familien min. Strikket så vidt jeg husker etter masketallet for M, men det kan også ha vært L, og med oppgitte lengder. Resultatet ble ikke helt som ønsket. Kjolen var kort, og ble omtalt som tunika av en kollega, selv om jeg prøvde å forklare at når jeg brukte strømpebukser til så betydde det at det var en kjole. Kjoletunikaen var dessuten veldig vid, og kjolelivet som blir formet av å gå ned i pinnestørrelse var nesten ikke merkbart. Etter å ha grublet litt på hva jeg skulle gjøre endte jeg opp med å rekke opp hele stasen, og legge de opprekte nøstene i skammekroken over sommeren.

Take two ble strikket med masketallet for S, og 10 cm ekstra på lengden til L. I tillegg gikk jeg ned en halv pinnestørrelse. Denne gangen synes jeg den ble mye finere. Fargen er litt ubestemmelig som bildene viser, men jeg tror den er nærmest seg selv på bildene med grå bakgrunn.

 Litt fakta: Strikket med en tråd Pickles merino tweed i fargen Løvsprett, og en tråd Pickles silk mohair i fargen gran på pinne nr 6 og 4.

Nå er jeg i gang med en ny kjole. denne gangen på pinne nr 2,5. Det tar nok litt lenger tid, men til gjengjeld koser jeg meg veldig med Finullgarnet fra Rauma. 

søndag 13. august 2017

Steder man kan strikke

Ved foten av en isbre, langt til fjells? Check.

Velbrukt Bella hals og lue fra Hillevåg Ullvarefabrikk, strikket i gul Huldra kamgarn, flankert av ny Bella lue i turkis ditto.

Halsen ble forøvrig jobbet med stående på t-banen i London i sommer.

Hvor strikker du?

lørdag 5. august 2017

Strikket reisedagbok

I sommer har jeg strikket genser til mannen min. Det å ta med seg en herregenser som reisestrikketøy har sine sider. Så lenge man holder seg til ermene er det nå greit, ett nøste får lett plass i både tursekk og håndbagasje. Med bolen blir det hele litt mer omfangsrikt, og når man kommer til raglansammenstrikking trenger man nesten en egen veske bare til strikketøyet. Likevel har denne genseren fått være med både på telttur, fjelltur, bading, Osloferie i lillesøsterleilighet og Cambridgeferie med strikking og te under epletrærne. Dermed blir den på en måte en slags reisedagbok for sommeren. Og så rakk jeg også å ta ferdigbilder i Cambridge. Mannen ble fin, synes jeg!

Fakta: Mønsteret er V for genser fra Pickles, og garnet er Pickles Pure Wool i fargen Høstløv. Strikket på pinne 3, antagelig litt løsere enn oppskrifta tilsier siden jeg måtte rekke opp og gå ned i størrelse fra L til S for å få en passe genser.

PS. Veldig hyggelig med alle som har skrevet hilsen i forrige post. Jeg har vært innom bloggene deres men hos flere er det sånn at kommentarene jeg skriver bare forsvinner.  Hva kan det skyldes? For strenge spamfilter, eller er det noe jeg gjør?

fredag 28. juli 2017

Grønn genser - en kontaktannonse

I Nord-Norge er Grønn genser navnet på en marsipankake med grønt lokk. Her er det egentlig snakk om en grønn jakke. Ferdigstrikket i fjor men passelig i år. Mønsteret heter Pikejakke og kommer fra et hefte med redesignede plagg fra Rauma. Modellen og eieren av jakken er Lerke, nå 10 år. Hun syntes det var på tide at jeg gjenopplivet bloggen. Jeg vet ikke om det blir permanent. Det virker som om strikkebloggenes tid er over, og at det meste nå skjer på Instagram eller Ravelry?  Dette får være en slags prøveklut. Is there anybody out there?

mandag 22. september 2014

Og plutselig tilstede, en mandag i september

Vinteren! På snarvisitt i første omgang får vi tro, men vi måtte gå til skolen i dag. Og på vei tilbake til hjemmekontoret foreviget jeg det hvite vakre. Velkommen skal du være.

søndag 21. september 2014

På vei, en søndag i september


En liten fargeklatt av en genser er på vei mot ferdigstillelse. Og i fjellene bak huset vårt er vinteren på vei. Jeg gikk tur sammen med Hauk i lysløypa i ettermiddag. Vi snakket om at vi gleder oss til snøen og skiturer og vinterferie. Det er fint synes jeg, å kunne se fremover og glede seg til det som kommer. 

mandag 1. september 2014

Happy ending, new beginnings

For et år siden var jeg på konferanse i London. Med meg i strikkeveska hadde jeg noen nøster med tynn beige alpakkagarn fra Du Store Alpakka. Jeg tror jeg strikket et erme eller kanskje mer i løpet av konferansen, og med tid og stunder ble det ene ermet til to, og en bol, og en fin mønstret rundfelling. Monteringa med oppklipping og vrangbordstrikkede knappestolper og sånt tok laaang tid, men til slutt var jeg ferdig og kunne konstatere: Strikkefiasko. Jakken var for trang, og knappestolpen var ikke pen. Jeg prøvde å vaske og strekke, og det hjalp litt, men ikke nok. Jakken havnet i skammekroken en stund, og jeg trøstet meg med å strikke lopaeysa til mannen. Så tok jeg den frem og prøvde å fjerne belegget som var sydd litt for stramt til på baksiden. Hva skjedde? Jo, jeg lagde hull i jakken med sprettekniven! Katastrofe. Jeg sydde hullet, fortsette å sprette, og lagde et hull til... Etter å ha sydd det også sammen var jeg lei av hele jakken, og kastet den tilbake i skammekroken. Denne gangen strikket jeg meg stripete restejakke som trøst. 

Først da både den og Hauk sin lopapeysa var ferdig klarte jeg igjen å ta mot til meg og finne frem den uhellsvangre jakken. Denne gangen lot jeg sprettekniven ligge... Etter å ha fjernet både belegg, halskant og knappestolpe satte jeg i gang med glattstrikket halskant og ditto knappestolper. Disse kunne jeg brette innover etter en omgang vrangmasker og sy til slik at klippekanten ble skjult uten å ha et eget belegg. Mye penere. Jeg strikket også lommene på jakken med samme glattstrikkede kant. Og så byttet jeg ut knappene med hekter. Det hører med til historien at jeg måtte rekke opp kanten på lommene for å få dem pene, og at jeg også måtte rekke opp og utvide knappestolpene på begge sidene for å få hektene til å sitte riktig. Til sammen brukte jeg flere uker bare på å montere jakken (for andre gang). Men så ble da altså resultatet til slutt brukbart. Her er jakken fotografert på en benk i London, på samme konferanse som den ble påbegynt, ett år etter:


Jeg hater knappestolper som gaper. Med hekter blir det nødvendgvis et lite mellomrom mellom de to sidene, men jeg synesat dette er til å leve med, for hekter er liksom noe annet, hvis dere skjønner hva jeg mener...

Og med jakken ferdig og i bruk var jeg også klar for nye prosjekter, nemlig den lille babygenseren som jeg skrev om i forrige innlegg. Nå er bolen ferdig og jeg har begynt på ermene. Babystrikk er takknemlig på den måten, det går liksom litt fortere. 



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...