tirsdag 29. mars 2011

Gamle sanger om igjen

Genseren til Lerke er ferdig redesignet. Fargene er valgt for å matche en ny ullbukse som jeg har strikket i vinter. Det ble et fint sett synes jeg:





































Oppskrift: Raglangenser i dobbel 2-tr garn og ribbebukse, begge deler fra Strikk til Nøstebarn. Blondekanter og strikkeblomst er hentet fra Myk Start.




















Garn: Genseren er strikket i dobbel 2-tr gråmelert Nøstebarnsgarn. Den gråblå blondekanten er strikket i Gotlandsk Pelsuld fra Filcolana, kjøpt hos 123knit.dk. Og den lille rosa blomsten er strikket i alpakkagarn, mer info om dette garnet følger i neste bloggpost... Den store F´en er klippet ut av en tovet Nøstebarnspysj og sydd på for hånd.

Garnet i ullbuksa består av en hel rekke rester i litt varierende tykkelse. Hvis man ser nøye på bildet går det kanskje også an å se at jeg har endret garn underveis, ettersom jeg brukte opp noen garntyper. Det er morsomt og nesten litt rørende å strikke i restegarn synes jeg. Hvert enkelt lille garn-nøste har minner knyttet til seg. Det er lysegrå Navia etter vikingjakken jeg strikket til Hauk, turkise og gråblå rester etter to disputasgaver jeg har strikket til kolleger, flere rester etter den tykke ulljakken jeg strikket sammen med Elisabeth, rester av garn jeg har fått i gave fra strikkevenner rundt omkring i Norden, osv. osv. osv. Alle minnene har varmet meg mens jeg strikket, og nå skal garnet få varme rumpa til Lerke resten av vinteren.

Hot or not? Lerke har tatt klærne i bruk og er fornøyd. Jeg synes det var morsomt å prøve meg på redesign, og er sånn passe fornøyd med resultatet. En annen gang vil jeg prøve å sy på blondekanten på en annen måte. Buksa er nokså tykk, og jeg tenker den vil passe bra under regnbuksa de neste månedene.

mandag 14. mars 2011

Se min kjole

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke meg en kjole, og lett etter det perfekte mønsteret både på Ravelry og rundt omkring på ulike nettsider. Til slutt fant jeg et mønster hos Garnstudio som var nesten akkurat det jeg ønsket meg. Noen modifikasjoner måtte jeg jo likevel gjøre, for å få akkurat min kjole. Jeg byttet ut det selvstripende Fabel-garnet med tre ulike farger av alpakka, strikket korte ermer, droppet hjertemønsteret på bærestykket, strikket dypere utringning og avsluttet med picotkanter langs ermene og i halsen. (Bildet er fjernet dessverre.)


Mønster: Garnstudio

Garn: Skjørtet er strikket med 1 tråd kidsilk og 1 tråd tynn alpakka. Fletten under bærestykket er strikket i 1 tråd cotton-viscose. Bærestykket er strikket i 1 tråd kidsilk og 1 tråd cotton-viscose, ermene er strikket i 1 tråd kidsilk og kantene i 1 tråd alpakka. Alt garnet er fra Garnstudio, og jeg er godt fornøyd med alle garnkvalitetene, også alpakkaen som jeg tidligere har syntes var litt underlegen DSA. Kidsilken var like fin som originalgarnet til Rowan. I motsetning til kidmohair med syntetfiber klør ikke kidsilk! Kjolen ble forøvrig en dyr fornøyelse, her snakker vi luksusgarn hele veien, men tross alt billigere enn Rowan o.l.

Pinner: Jeg strikker litt løst, og velger alltid en størrelse mindre enn oppskriften sier. Her har jeg brukt rundpinne nr 4 til skjørt og bærestykke, rundpinne nr 2,5 til flettestykket og halsringningen, strømpepinner nr 4 og 2,5 til ermene og ermekanten.


Om strikkeprosessen:
Skjørtet var enkelt og greit å strikke. Det å velge stripemønster selv gjorde det morsommere enn å strikke ensfarget, samtidig som tilsammen 4 garnnøster var litt mye å sjonglere med til tider. Jeg prøvde å få til en farge-effekt på skjørtet der det ble gradvis mørkere fra livet og ned til skjørtekanten. Det flettede bærestykket i cotton viscose var et slit. Flytting av masker i ekstremt uelastisk garn på annenhver omgang. Men resultatet ble også stramt og fint. Å strikke med cotton viscose sammen med kidsilk var mye enklere, og jeg de to garntypene sammen ga et veldig lekkert resultat, blankt og ikke for loddent.

Hot or not? Jeg hadde mine tvil underveis, men jeg synes resultatet ble veldig fint. Tettsittende, og lengden til akkurat over kneet. Kjolen er god og varm, men siden den er uten ermer blir den ikke for varm. Jeg har heldigvis et par forskjellige ull-cardigans i matchende beigefarge som jeg kan bruke sammen med den.

Alt i alt frister dette til gjentagelse - kanskje neste høst? 

Akkurat nå har jeg derimot noen andre prosjekter på gang. Jeg skal redesigne en enkel grå genser etter Hauk, strikket i dobbel 2-tr Nøstebarngarn, etter en enkel oppskrift  fra Nøstebarn. Det er en liten flekk på det ene ermet, men den tror jeg ikke jeg kommer til å få vekk. Målet er å gjøre genseren litt mer spennende slik at Lerke vil bruke den. Dessuten skal den matche en ullbukse jeg har strikket til henne av diverse restegarn i grått og blått. Slik ser genseren ut nå:

















Lerke har vært med i planleggingen av hva som skal gjøres. Og her har hun avbildet mammaen i gang med prosessen.

















Fortsettelse følger!

tirsdag 8. mars 2011

Til en engelsk rose

Det var flere som fortjente avskjedsgave da jeg reiste fra England. Dette skjerfet strikket jeg til en dame som absolutt fortjener å bli kalt en rose. Hun ble både min faglige kontaktperson, veileder, nabo og venninne. Hun og familien hennes var et fast holdepunkt for meg og min familie, og jeg håper vi kommer til å klare å holde kontakten fremover. Rose-assosiasjonen kommer av flere ting, både personlighet og utseende, men ikke minst er hun en dyktig hagedame med mange nydelige roser og andre blomster i hagen sin. Garnet er engelsk alpakka fra en gård som har spesialisert seg på alpakkaoppdrett og produksjon av garn og klær av alpakkahår.

Oppskrift: Modifisert versjon av en stola fra Interweave Knitting.
Garn: Lace alpaca fra Toft Alpaca.
Pinner: Tror det var Harmony Wood rundpinne nr 4.



Nærbilde av mønsteret. Det var første gangen jeg strikket liljekonvall-mønster. Litt pirkete med garnkulene, men ikke veldig. Jeg synes det gir en spesiell og annerledes effekt i forhold til annen hullmønsterstrikk.

lørdag 5. mars 2011

Helt vanlige sokker til en veldig spesiell dame

Under utenlandsoppholdet mitt i Storbritannia i fjor ble jeg kjent med mange fine mennesker. En av dem var en dame som heter Doreen. Hun er en av de store innenfor mitt fagfelt, og jeg har lest ting hun har skrevet helt siden jeg var grunnfagsstudent. Det var naturligvis veldig inspirerende å få diskutere doktorgradsprosjektet mitt med henne, men det var minst like morsomt å snakke med henne om politikk (hun er venstreradikaler men stemmer Labour og delte min sympati for Gordon Brown), fotball (det vil si Liverpool) og hennes barndomsopplevelser på besøk hos bestemoren sin i Peak District. Dette fjellområdet i hjertet av England står for meg som noe av det mest erke-engelske som finnes, med gamle steingjerder, sauer og kyr som går og beiter, fine små hauger og topper og massevis av turstier som går på kryss og tvers gjennom landskapet. Jeg hadde noen dager der sammen med fugleungene og mannen i påsken i fjor, og siden da har jeg drømt meg tilbake dit.

Når jeg skulle lage en avskjedsgave til Doreen tenkte jeg at jeg ville gi henne noe som var praktisk og lite jålete, slik hun selv er. Samtidig hadde jeg lyst å gi henne noe som kunne symbolisere noe ved de fine samtalene vi hadde hatt. Jeg endte opp med et par sokker. Enkle, i duse farger men samtidig med et fint mønster. Jeg håper at de har fått vært med på en fjelltur eller tre.

Faktaboks:
Oppskrift: Sokker strikket på fire strømpepinner, ovenfra og ned og med firkantet hæl - akkurat slik jeg lærte det som 14-åring.
Garn: Regia 4-tr selvstripende.
Pinner: 2,5 mm Harmony Wood.

fredag 4. mars 2011

Fuglemammas omslagsbody - nå også i dukkestørrelse

For litt over 8 år siden laget jeg for første gang en liten omslagsbody. Den gang var jeg høygravid. Bodyen ble ferdig kvelden før sønnen min ble født, og den var det aller første plagget jeg kledte på han. Da han var bitteliten lagde han noen lyder som minnet om fuglelyder, og jeg kalte han derfor Fugleungen. Litt senere startet jeg den første Fuglemamma-bloggen min, og der skrev jeg om bodyen, som jeg strikket som barselsgave til flere venner. Da jeg ble gravid for andre gang strikket jeg bodyen til den lille babyen i magen, som jeg kalte Lillespurven. Nå har både Fugleungen og Lillespurven blitt storunger, og i bloggsammenheng kaller jeg dem for Hauk og Lerke.

Før jul fikk Lerke en liten dukkesøster, og da måtte jeg jo lage en body til henne også. Den er strikket med færre masker og færre omganger enn babybodyen, men ellers er den helt lik. Dukken fikk også en liten strømpebukse og en julekjole.


























Oppskriften til Fuglemammas omslagsbody finnes i boka Myk Start. May B. Langhelle som har laget boka har renskrevet mine litt rotete angivelser, og tatt et nydelig bilde av en liten nyfødt verdensborger med bodyen på seg. Det er mange andre fine oppskrifter og bilder også i boka, og den anbefales varmt til alle som ønsker å strikke noe varmt og mykt til en bitteliten en.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...