torsdag 29. september 2011

De jeg møtte på veien

Jeg har vært ute og løpt i dag. Vi bor rett ved skogen, med lysløype som krysser tomta vår. Det er et stort privilegium synes jeg. Ofte er det mange som løper, går eller sykler forbi kjøkkenvinduet vårt, eller går på ski eller aker om vinteren. I dag var det grått vær og regnbyger, og jeg har verken sett noen fra vinduet eller mens jeg var ute. Men det betyr ikke at jeg ikke møtte noen.

Vi har en liten haug som ligger bak huset vårt. Det er vel ca halvannen kilometer opp dit tror jeg, og litt bratt. Denne haugen er jeg veldig glad i, og jeg har mange turer dit hvert år. I dag løp jeg opp dit tre ganger, som intervalltrening. Andre ganger har det vært mer enn nok å gå opp en gang, i langsomt tempo og gjerne med gåstaver. På veien opp og ned i dag tenkte jeg tilbake på turer jeg har gått opp før, og den jeg var da. Jeg møtte hun som for seks år siden strevde med å skrive en prosjektskisse for å søke om stipendiatstilling. Og hun som for fem år siden var sykemeldt fra stipendiatet fordi hun var gravid, kvalm og  fryktelig sliten. Jeg møtte hun som gikk opp på haugen ni måneder senere, i vårløsninga, med en liten Lerke i bæresjal, og hun som hadde lokket med seg en litt motvillig Hauk og Lerke opp på haugen med "vandrehistorier" og løfte om en liten tursjokolade.

Og nå som høsten er her, og snøen snart kommer til å gjøre stien opp til haugen ufremkommelig for vinteren passet det også fint å møte hun som løp opp dit for første gang i vår, for å gjøre yoga fra toppen av haugen. Slik så det ut der da:






































Mens jeg gikk tenkte jeg også på bloggposter jeg har skrevet om denne haugen før, i den gamle Fuglemamma-bloggen min på sprayblogg. Jeg valgte å slette alle innleggene på for noen år siden, og det er jeg i grunnen litt lei meg for. Jeg har fått med meg noen av de gamle bloggvennene mine fra den gang som lesere av denne, men langt fra alle. Det har også kommet mange nye strikkeblogger til, og naturligvis er det noen som leser uten å blogge selv. Jeg lurer på hvem det er som leser her nå. Legg gjerne igjen en liten kommentar, det er alltid kjekt å få tilbakemeldinger på det jeg skriver og strikker.

onsdag 28. september 2011

Litt klassisk, litt nyskapende

Høst er vottetid. Jeg har kastet meg over Terri Shea´s bok om selbuvotter. Jeg har den engelske utgaven, og det er artig å lese om hvordan selbuvottene har blitt samlet inn og blitt museumsgjenstander som dokumenterer skandinaviske innvandreres liv i Nord-Amerika. Det er mange fine mønster i boka, både i barnestørrelse og voksenstørrelse. Ungene har fått bla i boka og ønske seg votter, og så har jeg prøvd å tilpasse størrelsene med å regulere litt på masketall og pinnetykkelse. Mønstrene er klassiske, men fargevalget i disse vottene er litt "moderne". Jeg har strikket de tre minste parene selv. Det største er det mamma som har strikket (bortsett fra tomlene, som er mitt verk). Det er hennes første forsøk på selbuvotter noen sinne, og også hennes første strikkeprosjekt på mange år. Som dere ser ble det to par hver til Hauk og Lerke, i litt ulike størrelser. Jeg ser for meg at det minste paret kan brukes inni det største når det er som kaldest i vinter.



Oppskrift: Hentet fra boka Selbuvotter av Terri Shea. Det største rosa paret er laget på grunnlag av et par pikevotter med en hund og et snøflak, men siden Lerke ikke ville ha med hunden ble det to snøflak.

Garn: Pt2, som virker som det er helt identisk med Raumas Finull. De to garntypene er jo også produsert på samme sted.

Pinner: Strømpepinner 2,5 til de tre minste parene og 3 til det største paret.

Hot? Selbuvotter er de aller beste vottene synes jeg. Dobbel tråd gjør at de er gode og varme, samtidig som de er myke og elastiske. Med yndlingsfargene tror jeg at ungene også vil komme til å bruke dem masse i vinter. Finull-variantene tover en del i bruk, og derfor er det også fint å ha to par i litt ulik størrelse.

Jeg har også kastet meg over en blogg-klassiker. Fin-garnet mitt fra forrige innleggs froskekandidat er i ferd med å nyskapes til en February Lady Sweater. Jeg strikker med dobbel tråd på pinne nr 4,5, og siden jeg allerede har brukt snart 6 nøster blir dette en skikkelig eksklusiv fornøyelse. Jeg må nok rekke opp den andre jakken for å få nok garn, men det er greit. Det var ikke mer kjærlighet igjen til det prosjektet...

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...