torsdag 27. desember 2012

Om å beseire mørketid med sterk rosa

Jeg har en blogg-heltinne. En av de tøffeste og seigeste damene jeg vet om, som dessuten har den herligste humor og et helt eget blikk på verden. Det gjenspeiles tilogmed i bloggtittelen hennes - Strik til marsvin. På selveste julaften fikk jeg en gave fra denne flotte damen. Og for en gave!





















200 gram av Rasmila´s Yndlingsgarn (ull/bomullsblanding) i fargen sterk pink. Sammen med oppskrift på en flott sjal, et koselig kort og en krukke med godteri som jeg bare kan beskrive med det engelske ordet quirky (skjørt og sjarmerende): Lakriskuler dekket med melkesjokolade. Søt på utsiden, overraskende tøff inni. Akkurat som Linda.

Garnet er allerede på pinnene, og oppskriften som er ganske enkel og grei med tykke pinner og dobbelt garn passer så veldig godt akkurat nå. Jeg skulle så gjerne hatt en lang juleferie, men i stedet er jeg i gang med en to ukers jobbspurt, med tidligere morgener og lange dager. Trøsten er at det tar slutt en gang. Og i mellomtida skal jeg strikke noen pinner med sterkt rosa garn hver gang jeg begynner å tvile. Tusen, tusen takk Linda!

fredag 21. desember 2012

Og livet lever videre





















Jorda gikk ikke under selv om Maya-folkets kalender sluttet i dag, og det blir jul selv om jeg ikke klarte å gjennomføre kalenderbloggingen jeg startet på. Heldigvis har jeg ingen julegaver som skal strikkes ferdig, for arbeidslivet mitt kom og tok meg og jeg fikk det veldig travelt og kommer til å ha det travelt noen uker fremover. Men det er morsomt, og juleferie skal jeg uansett ha.

lørdag 8. desember 2012

Luke 8: Et sommerminne

Kan man strikke inn sol, sand, sjø og glade barn i en sokk?





















PS. Jeg får ikke lest og kommentert så mye hos dere akkurat nå, for livet suser litt avgårde med meg. Da er det ekstra deilig å tenke tilbake på en ettermiddag med bare sommertær i sanden...


fredag 7. desember 2012

Luke 7: Å sagge eller ikke sagge...

Hauk er en gutt med sterke meninger om hva han liker og ikke liker å ha på seg. Når det gjelder luer skal de helst sagge. Altså være veldig lange. Mor vil gjerne gi han strikkegaver, så til jul i fjor strikket jeg en laaaaang lue. Faktisk var den vel så lang at den ikke ble helt ferdig til julaften, så Hauk fikk en pakke med en halvstrikket lue, med pinner i, som mor overtok igjen med en gang den var pakket opp for å strikke videre. I alle fall, lua ble ferdig, og den ble godt mottatt. Bortsett fra en ting: Den var for vid. Dermed ble den ikke brukt. Forsøk på strategisk toving nede rundt kanten hjalp ikke. Til slutt gjorde mor kort prosess og kastet lua i vaskemaskinen. Resultatet ble en deilig lodden lue som er helt perfekt passe - men den sagger ikke. Så da ligger den der i skuffen da. Forrige lørdag lot Hauk seg overtale til å bruke den på spasertur til butikken, i 10 minusgrader. Men på skolen holder den ikke. Jaja.

"Oppskrift": Ribbestrikket lue med "skru", dvs at ribben flytter seg ett hakk for hver stripe. Strikket laaaang og felt av.
Garn: Pt3/Rauma Finull.
Pinne: Rundpinne nr 3 såvidt jeg husker.
Hot: I teorien ja, i praksis ikke.












torsdag 6. desember 2012

Luke 6: Nysnø i silkealpakka


Da er det klart for neste episode i det store sjalmysteriet. Først et lite nærbilde. Er det noen som kjenner igjen dette mønsteret mon tro?


Sjalet består av et ganske tett grunnmønster som strikkes fra nakken og utover/nedover. Deretter følger en mønsterbord med mye hullstrikk samt en rad med bobler eller nupps som det kalles på engelsk. Dette er et design-element som er hentet fra Estlandske sjal. Slitsomme å strikke, men det blir fint da.






Her er sjalet i all sin prakt. Det er strikket av ca 90 gram lace-garn, og ble "akkurat passe stort". Dvs at jeg ikke har husket på å måle det...





Enda et nærbilde for å studere den siste avslutende kanten nærmere. Etter nupps-avgangen er det nemlig en siste mønsterbord som tar opp igjen blomstermønsteret fra hoved-delen. Et slags ekko, kan man jo si. Legg også merke til avfellinga, som var litt spesiell og som ble gjort med dobbel tråd. Det ble veldig elastisk og fint, og jeg har håp om at spissene på dette sjalet skal holde seg litt bedre enn de har pleid å gjøre når jeg har strikket f.eks. Flower Basket Shawl som også har slike spisser.

Er dere klare for avsløringen?


















 


Oppskrift: Echo Flower Shawl av Jenny Johnson Johnen.
Garn: Drops Lace, som er en blanding av alpakka og silke. Helt fantastisk nydelig bløtt og blankt. Anbefales! Selges i hesper på 100 gram til litt under 100 kroner, et er et røverkjøp synes jeg.
Pinner: 4mm Harmony Wood rundpinne
Hot? Jeg er i alle fall veldig fornøyd, selv om jeg var litt i tvil underveis, jamfør forrige blogginnlegg om den skrukkete lille kluten...
Mottaker: Min mamma, som har rund bursdag om noen få dager. Jeg håper hun vil like det.










tirsdag 4. desember 2012

Luke 5: Metamorfose




















Noe av det morsomste jeg vet å strikke er hullmønstrede sjal. Og enda er det egentlig ikke strikkeprosessen som er morsomst, men det som kommer etterpå. Tenk at en krøllete og klumpete liten klut kan bli til en vakker og svevende svane bare ved hjelp av litt vann, noen nåler og en madrass.

Fra denne:




















Til denne:




















Det er jo nesten magisk, og kanskje man kan håpe på at noe lignende skjer med en selv etterhvert. Eller er det kanhende motsatt prosess som gjelder for oss mennesker? Mer detaljer om sjalet følger i neste luke. En ekte julekalender må jo ha noen innlagte cliff-hangers! :-)

Luke 4: Tynnslitt

Ja, jeg vet at jeg nettopp skrev noe om at mørketida i Tromsø ble mindre mørk av å ha opplevd mørketida i Longyearbyen. Men når man skal stå opp, lage frokost og matpakker og lure to trøtte unger ut av senga i bekmørket føles den nå likevel ganske så gjennomtrengende. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt tynnslitt av hverdagen, akkurat slik det bruker å være på denne tida av året. Jeg lengter etter fri, rolige morgener og ingen skole og barnehage som skal rekkes, ingen presserende arbeidsoppgaver som skal gjøres, og ikke minst ingen gjenstridige gulvvarme-termostater som må fikses midt oppi alt det andre (humpf).

Lerkes barnehagegenser er visst litt tynnslitt den også. For ikke å si utslitt. Heldigvis har hun flere i skuffen.



mandag 3. desember 2012

Luke 3: Slekt skal følge slekters gang

Deilig er jorden er min yndlingsjulesang og yndlingssalme. Særlig linjene om tider som skal komme og henrulle, og slekt som skal følge slekters gang, rører ved meg. Kanskje fordi det gjør det så tydelig hvorfor akkurat denne sangen synges både på julaften og i begravelser.

Det å få lov til å gi videre av den man selv har fått er en egen og helt særskilt glede. Som når Hauk i går kveld endelig knekte strikkekoden. "Gjennom, hente garn, tilbake, og... slipp! Mamma, jeg klarte det!" Og vi ble enige om at han kunne prøve å strikke et par babyvotter til fetteren eller kusinen som skal komme i mars. Jeg strikket også babyvotter da jeg var omtrent så gammel som han, instruert av mamma. Han likte godt å høre den historien. Og jeg likte godt å fortelle den.


søndag 2. desember 2012

En slags adventskalender - Strikk på Svalbard nå og før

Inspirert av Liisa på strikkebloggen Stick og brinn, som har en FO-adventskalender i desember, skal jeg prøve på litt adventsnedtelling jeg også. Et ferdig prosjekt hver dag rekker jeg definitivt ikke. Men jeg tenkte jeg skulle prøve på en liten strikkehistorie hver dag, eller så mange dager jeg får det til.

Den første og andre luken kommer her, og er hentet fra Langtårbyen, eller Longyearbyen, hvor jeg var så heldig å være for første gang i forrige uke. Nå i slutten av november har Longyearbyen hatt mørketid i over en måned allerede. Og mens mørketid er noe jeg er vant med fra Tromsø, så er mørketida på Svalbard tross alt noe helt annet enn i Tromsø. Vi har noen timer med dagslys hver dag, selv om sola ikke titter over horisonten. På Svalbard er det virkelig polarnatt. Men til gjengjeld var det fullmåne mens jeg var der. Jeg strevde lenge med å stille inn kameraet for å fange det trolske lyset og fjellene som duvet frem fra det. Jeg lyktes nesten, men ikke helt, og hadde nok egentlig trengt et bedre kamera og et stativ for å få det til. Her er mitt beste forsøk, tatt like ved Hotell Spitsbergen:




















Anledningen min for å være på Svalbard var en konferanse om Nordområde-forskning. Et svært relevant og viktig tema for meg, men så var det altså på Svalbard, og for å komme dit må man fly. Jeg er som tidligere nevnt ikke så glad i å fly, men denne gangen gikk det faktisk fint. Jeg hadde nemlig utstyrt meg med en hemmelig lykkepille - et helt nytt, ganske komplisert og dessuten svært vakkert strikketøy. Det holdt tankene mine samlet og kroppen rolig både på vei til og fra Svalbard, og hjalp meg også å lytte og samle tankene under det ganske lange og omfattende konferanseprogrammet. Luke nummer 1:




















En liten kulturhistorisk smakebit fra Svalbard ble det også tid til. Blant annet besøkte vi Svalbardmuseet, og denne modellen av ei fangsthytte hvor det for ca hundre år siden bodde en familie med mor, far og to barn. Det yngste ble født i fangsthytta. Det som fascinerte meg mest var de små tingene. Geværet på spikeren over senga, en livsnødvendighet hvis man plutselig fikk isbjørn på besøk, sammen med den lille dukka, porselenskoppene ved vinduskarmen og naturligvis masse strikketøy for å holde varmen. Legg merke til den tidlige varianten av Nøstebarns hjemmestrikkede ullundertrøye! Luke nummer to:






















Og siden det er tid for ønskelister skal jeg også komme med et lite ønske, nemlig flere kommentarer fra de som er innom og leser her. Hvis du har blogg vil jeg også gjerne komme på gjenvisitt. Hvis jeg også får noen nye faste lesere eller følgere blir jeg ekstra glad.

Ha en fin ny adventsuke alle sammen!

lørdag 24. november 2012

En førjulsdrøm















Jeg har lyst til å dele dagen min i dag med dere. Den startet med frokost som mannen hadde laget mens jeg og ungene sov lenge. Han skulle jobbe i dag, men vi tre andre har hatt fri og gjort noe som det er lenge siden jeg kan huske å ha gjort: Vi dro på lørdagshandletur til byen, det vil si til Tromsø sentrum. Dels for å se på julehjertene som ble hengt opp nå ved inngangen til mørketida. Og dels for å handle noen gaver, til min mor som snart har bursdag og til ungenes venner. På kafé har vi vært også, og vi har hatt det så trivelig. Store unger har jeg fått, 9 og 5 år. De har visst nesten sovnet nå tror jeg, selv om minstemor har overnattingsvenninne og de derfor har holdt det gående ekstra lenge.

Og nå hører jeg at mannen endelig kommer hjem, med sushi.

Denne førjulstida vil jeg fokusere på alt jeg har, og hvor heldig jeg er. Det burde ikke være vanskelig, men jeg vet av erfaring at man kan trenge litt påminnelser om det når julestresset setter inn.

Ha en deilig søndag i morgen alle sammen!

fredag 16. november 2012

Fargetida står for døren

November i Nord-Norge kan være både nådeløs og nydelig. Om en drøy uke drar sola på vinterferie. Morgenene blir mørkere, og ettermiddagene kommer stadig tidligere. Snart er det mørkt både når jeg leverer Lerke i barnehagen og når jeg henter henne. Snøen kommer og går igjen, vi har hatt både fantastisk skiføre og speilholke den siste uka.

Jeg har syntes november har vært tung de siste årene. Bihulene har vært tette, kroppen tung og humøret ustabilt. I år har det egentlig vært lettere, men jeg merker at mangelen på dagslys gjør noe med meg. Og da er det på tide å komme tilbake til gamle vintervaner og gå en tur ut midt på dagen for å jakte på lyset og fargene. Disse bildene er tatt på arbeidsplassen min i forrige uke. Er det noen blogglesere som kjenner seg igjen tro?




















Strikketøy i vakre farger er også en måte å lyse opp november på. Jeg har startet på et prosjekt i det grønne garnet fra Estland. Det har fått følge av en mørk grønn Kidsilk fra Drops. Akkurat som november har garnet en lys kjerne av silketråd som binder sammen den mørkere mohairen.




















Slik ser det ut sammen:



















Ønsker alle blogglesere en fin helg og en fargerik november.

fredag 2. november 2012

Kiss and make up, eller risikere alt?

Øv altså, som man sier på dansk... Dette er sjalet jeg holder på med nå. 2 forskjellige plasser i mønster-rapport 13. Jeg er i rapport 17 nå. Ganske mange masker å rekke opp, hvis jeg skal gjøre det. Og mønsteret er fryktelig vanskelig å plukke opp. What to do?





















Øv nr 1: Her har jeg sluppet en maske og strikket i raden nedenfor uten at jeg har merket det. Det innebærer at det ikke er fare for at sjalet rakner, men det har blitt et ganske synlig for stort hull, som sikkert blir enda mer synlig når sjalet skal strekkes.

Mulig "kyss": Jeg ser for meg at jeg kan bruke en heklenål, rette opp masken, og deretter sy opprettingen fast med en ekstra tråd på vrangen.





















Øv nr 2: En løkke av garnet har blitt trukket ut. Sannsynligvis har en pinne hektet seg i strikketøyet mens det har ligget slengt i sofaen. (Ja, jeg skal lære meg å alltid legge det på plass i posen...) Jeg har prøvd å strekke utover maskene igjen men det går ikke.

Mulig "kyss": Jeg tenkte jeg kunne dra hele løkken gjennom noen masker på baksiden, og etterpå feste den ved å sy den fast med en ekstra tråd på vrangen.

Hva ville du ha gjort?

søndag 28. oktober 2012

Halloween - en tradisjon under utvikling

Som jeg skrev om i fjor - Fuglefamilien har omfavnet Halloween. Og siden dette er en feiring helt uten etablerte tradisjoner i noen av de voksnes familier står vi fritt til å lage våre egne. Siden selve dagen i år faller midt i uka, og kommer til å bli litt amputert av at Hauk har spilletime og jeg har et langt møte, har vi startet feiringen i dag, med det viktigste og morsomste av alt, nemlig gresskar-dekoreringen. Selve prosessen skrev jeg om i fjor (følg linken over for trinn-for-trinn-bilder). Her er årets resultat:





















Gresskaret med lange øyne og to hoggtenner foran er designet og skåret ut av Hauk, mens gresskaret med øyenvipper er designet av Lerke og skåret ut av Vandrefalken.

Årets gresskar var de fineste vi noen gang har fått tak i her i Tromsø. De var fra Berg gård i Sandefjord sto det på lappen. Ganske dyre, men til gjengjeld var de friske og ferske, og det inspirerte oss til å for første gang benytte innmaten til noe spiselig i stedet for å bare kaste den. Her skulle jeg selvsagt ha hatt noen før-bilder av den klisne og trådete guffa, men dere må dessverre ta til takke med etterpå-bildene og noen enkle oppskrifter som er basert på en blanding av nett-research og eksperimentering.




















Ristede gresskar-kjerner: 
Alle kjernene ble plukket ut fra trådene for hånd, og lagt utover en stekeplate med bakepapir. Litt research på nettet på forhånd avslørte at det er viktig å ikke skylle kjernene, da forsvinner også mye av smaken. Litt tråder kunne godt henge igjen også, men det meste ble fjernet. Noen skjeer smør ble klattet utover oppå kjernene, og så kjørte jeg saltkverna over en 6-7 ganger med grovt kvernet havsalt. Kjernene skal steke i ovnen på ca 150 grader i 40-50 minutter til de blir gyllenbrune og helt sprø. Smaker veldig godt, selv om jeg var skeptisk underveis. Før de ble ordentlig sprø var de nemlig ekstremt seige og tunge å tygge.





















Gresskarkake:
Denne kaken er laget på grunnlag av min yndlings-oppskrift på gulrotkake. I stedet for raspet gulrot har jeg brukt de orange trådene fra gresskaret samt litt raspet gresskarkjøtt som ble fjernet sammen med trådene, også har jeg lagt til litt mer krydder enn det jeg vanligvis bruker i gultrotkake.

4 egg
4 dl sukker
2 dl rapsolje (eller solsikkeolje)
6 dl gresskarinnmat
4 dl mel
2 ts natron
2 ts kanel
1/2 ts malt muskatnøtt
2 ts malt nellik

Pisk eggedosis først, bland deretter alle de andre ingrediensene i røra. Stek kaken på 180 grader i ca 1 time. For mønster: Klipp ut øyne og munn av papir og legg oppå kaken før du drysser melis over.

Kaken ble spist til dessert mens hele familien så animasjonsfilmen A Nightmare Before Christmas. Lerke gikk jublende til sengs etterpå mens hun sang "This is Halloween, this is Halloween..."

Og enda er ikke moroa over. På onsdag blir det knask eller knep, og både ungene og Vandrefalken har kostymene sine klare. De har plukket diverse rekvisitter fra utkledningskassen og piffet opp med bl.a. en gammel morgenkåpe og Vandrefalkens vinterfrakk. Og selv om jeg går glipp av den dagen får jeg også sjansen til å kle meg ut neste helg, for da blir det Halloween-fest for klassen til Hauk. Jeg skal være med å arrangere festen og man kan vel si at jeg grugleder meg...;-)




torsdag 25. oktober 2012

Kort sommer, langt sjal

Sommeren i Nord Norge er kort og intens. Så sjalet som sprang ut fra pinnene mine sammen med de første grønne knoppene i juni endte opp med å bli ferdigfotografert på nakne grener sammen med den første snøen i oktober.







































Dette sjalet heter Mezquita og er designet av Roxanne Yeun. Mezquita betyr moské på spansk, og sjalet er oppkalt etter Mezquita-katedralen i Cordoba som en gang var en maurisk moské og som nå er en katolsk kirke. I følge Wikipedia inneholder bygningen dessuten steinsøyler som opprinnelig var en del av et romersk tempel som sto på samme sted. Oppskriften finnes som gratis PDF på Ravelry.




















Fasongen på sjalet er langt og smalt. Det er konstruert ved at man først legger opp masker til den nederste blondekanten og strikker denne over hele sjalets lengde, og deretter er det rettstrikkede partiet over formet med shortrows. Dermed ender man opp med et sjal som egner seg godt som halstørkle.




















Oppskrift: Mezquita shawl.
Garn: Rowan Kidsilk Haze, bare litt over 25 gram på hele sjalet.
Pinner: Nr 5.
Hot: Ja, varmt og fjærlett.
Til: Dette sjalet skal gis i gave til en av de som har hjulpet meg med å få i land det store prosjektet mitt. Foreløpig skal det pakkes pent inn og legges til side til anledningen kommer.

onsdag 24. oktober 2012

Dagens bukett, til ære for Losarinas mor




Kjenner du Losarinas mor? Hun skriver den vakre og hverdagspoetiske bloggen wwwrkelighed sagde Losarinas mor. Losarinas mor har et skarpt blikk for skjønnheten og særegenheten i de tingene vi omgir oss med, og måten hun skriver om sin lille altanhage får meg til å ønske at jeg hadde grønne fingre og en hage. Det har jeg ikke. Det jeg har er et bittelite bed, nærmest et hull i asfalten foran rekkehuset vårt, hvor jeg pleier å plante noen blomster hver vår. Bedet er kantet med rullesteiner fra fjæra. Om vinteren må vi parkere bilen vår der hvor bedet er, og da må steinene fjernes. Det har de blitt i dag, og jeg har plukket inn noen av blomstene. Er rar følelse av vår på stuebordet samtidig som vinteren hyler rundt hushjørnene. Jeg har opprettet en ny etikett her i bloggen, blogg-tribute. Den skal jeg bruke til innlegg som er inspirert av en spesiell blogg. Jeg vil gjerne finne nye fine blogger å lese også - tips meg gjerne om du har en blogg selv, eller vet om en jeg ikke kjenner.

Ja, det kom snø i natt. Hauk foreslo helt frivillig å ta med seg vinterbukse på skolen. Lerke var full av fryd over å få på seg vintersko og vinterbukse, og hun fant frem det rosa rumpeakebrettet sitt og tok med seg i barnehagen. Slik så det ut da vi kom dit i morges.


Selv har jeg også vært ute og nytt snøen på min måte, med å jogge meg en tur i nytt deilig rosa superundertøy fra Craft merket med rosa sløyfe. (Ja, jeg hadde skidressen min utenpå da...) Også har jeg hjemmekontor i dag, og det betyr at lunsjpausen min ble tilbrakt i sofaen sammen med dette:























tirsdag 23. oktober 2012

Lille-Lerke



Lille-Lerke er en dukke som skal representere Lerke i barnehagen. En slags avatar. Alle barna har hver sin dukke som de bruker i samlingstunden om morgenen sammen med et veggteppe med lommer. De barna som er tilstede den dagen putter sin dukke i hver sin lille lomme. Hvis noen barn er syke blir deres dukke puttet i en egen "sykeseng-lomme", og hvis noen har fri blir de puttet i "fri-lommen". Lerkes avdeling har ikke brukt dukkene eller hatt slikt teppe på en stund, men nå skal de i gang igjen og Lille-Lerke er klar.

Slik ser (deler av) veggteppet til Lerkes avdeling ut. Jeg sydde det i helga, på dugnadsoppdrag fra barnehagen. Fargevalgene er preget av at dette er et restestoff-prosjekt...

























Teppet er hengt fast i stolpene på avdelingens lavvo. Lerke går nemlig i friluftsbarnehage, og hennes avdeling har fast base i fjæra hvor de leveres ferdig påkledte til utedag. De spiser, hviler og har inneaktiviter i lavvoen.

Alle barna får utdelt en dukke hver som foreldrene skal "personifisere" på ulike måter. Dukkene ble kjøpt på Ikea for mange år siden, og går i arv til nye barn når de store slutter. Slik så utgangspunktet ut.

























Jeg lagde langt brunt hår til dukken, og strikket klær som lignet på Lerkes. Nærmere bestemt rosa tunika og strømper, og lyserosa hullmønstret sjal, makent til disse og dette.


























Snøen jeg skrev om i forrige innlegg har regnet vekk, men jeg rakk å løpe meg en morgentur i en frossen og snøkledt lysløype og ta noen fine vinterbilder. Og nå i kveld snør det igjen. Heldigvis har både Lille-Lerke og Store-Lerke ulltøyet klart til i morgen (men jeg tror Store-Lerke trenger litt nytt snart...)


lørdag 20. oktober 2012

Vinterlys i grått og lyseblått

I natt kom den første snøen til byen min i nord. Våt, slapsete snø falt med ujevne mellomrom hele dagen fra en grå himmel. Lyset ble også vinterlig. Sånn litt slitent, gråhvitt vinterlys. Det er noe mildt og tolerant og upretensiøst over det lyset. Jeg liker det, og jeg merket i dag at selv om den var både våt og sur hilste jeg vinteren velkommen som en venn. En god følelse å ta med seg inn i den lengste årstida vi har her oppe.

Den første vinterdagen er også en passende dag til å vise frem et mykt, varmt og godt sjal i vinterlysfarger. La meg presentere: Cladonia av Kirsten Kapur.



















Cladonia er det latinske navnet på reinlav. Fra Wikipedia: "Cladonia (cup lichen) is a genus of moss-like lichens in the family Cladoniaceae. They are the primary food source for reindeer andcaribouCladonia species are of economic importance to reindeer-herders, such as the Sami in Scandinavia or the Nenets in Russia.Antibiotic compounds are extracted from some species to create antibiotic cream. The light green species Cladonia stellaris is used in flower decorations."

Min Cladonia er halvsirkelformet, men ble mer som en halv oval ved strekking. Sjalet er ikke veldig langt, men langt nok til å surres to ganger rundt halsen.


















Jeg falt veldig for kombinasjonen av striper og blonder i mønsteret. Vanligvis synes jeg at hullmønstrede sjal gjør seg best i ensfarget garn, fordi fargeskiftene tar bort oppmerksomhet fra mønsteret. Men her bidrar fargekontrastene tvert i mot til å understreke blondene.


















Fargene, som er mørk grå og den lyseste lyse blå, kommer best frem på dette bildet.


















Faktaboksen til slutt:
Mønster: Cladonia av Kirsten Kapur, se link lenger opp i innlegget.
Garn: Alpaca Silk fra Rauma. Består av 65 % baby alpaca, 10 % merinoull og 25 % silke. Garnet er spunnet slik at det minner ganske mye om Kidsilk, dvs at det er "pusete" og tynt, men samtidig mykere og mindre kløete enn mohair-garn kan være. Et veldig hyggelig nytt bekjentskap som jeg hadde vanskelig for å finne fakta om, selv på Raumas egen nettside. Garnet er kjøpt hos Husfliden i Tromsø.
Pinner: Nr 5, tror jeg. 
Hot? Jeg er veldig fornøyd med dette sjalet. Det ble mye finere enn jeg trodde på et tidspunkt mens jeg strikket det. Mønsterborden er nydelig, og den strikkede løkke-kanten er prikken over i´en.
Til hvem? Jeg tror at jeg skal beholde dette sjalet selv, men jeg vil ikke ta det i bruk enda. Det skal spares til en spesiell anledning, og da skal jeg gi det i gave til meg selv.

fredag 19. oktober 2012

Blogghjelp: Hvordan får jeg vist frem alle blogger jeg leser?

En av mine viktigste kilder for å oppdage nye fine blogger er anbefalingene i margen hos andre bloggere. Margen i min egen blogg er også stedet hvor jeg vanligvis oppdager nye innlegg fra de bloggene jeg allerede følger. Men av en eller annen grunn er det ikke alle de bloggene jeg følger som automatisk dukker opp i margen. Hvorfor ikke? Og hvordan kan jeg få vist frem alle de bloggene jeg følger i høyremargen?

Bmrk: Ikke-helt-blogger-autodidakt-likvel-viste-det-seg...

fredag 5. oktober 2012

Det som skal komme...

Det himmelblå sjalet er ferdig. Nå har jeg tre sjal i tre ulike garnkvaliteter og tre ulike oppskrifter liggende i skapet. De skal strekkes, fotograferes og legges ut med ordentlig informasjon om garn og oppskrifter senere. Akkurat nå tenkte jeg bare å dele fargene med dere, og mykheten som jeg synes vises gjennom skjermen.



Og enda er ikke sjalets år ferdig. Jeg skal starte på et nytt sjal i dag. I dette garnet. Det ser ikke så spesielt ut sånn på bildet, men det er altså noe av det lekreste silkealpakkagarnet jeg har vært borte i.



















Det neste strikkeprosjektet mitt etter det igjen blir ikke et sjal. Dette garnet er kjøpt inn av en venninne som har ønsket seg en tunikakjole. Det er fra Estland, og minner om Kauni, både i fargene og i garnkvalitet. Jeg vurderer å mikse det med en tråd kidsilk for å få en varm og litt lodden tunika som kan strikkes på pinne 4 omtrent.



















Og til slutt må jeg bare vise dere noe helt nytt og fantastisk lekkert. Suri-alpakka fra England. Mer om leverandøren følger i en annen post. Jeg vet ikke hva dette skal bli enda. Men jeg har noen drømmer...


torsdag 4. oktober 2012

Bare ord

Et innlegg uten bilder. Kanskje dere kan skape dem i hodet? Jeg er fortsatt i sjalverdenen. Jeg har oppdaget Drops sitt nye lacegarn, en blanding av alpakka og silke. Himmelsk. Akkurat nå er jeg i ferd med å få ferdig en himmelblå stola, og snart skal jeg i gang med et offwhite trekantsjal. Hvilket er jeg ikke helt sikker på, men Ravelry har mange fine når man søker på lace shawl triangular.

Oppe på soverommet mitt har jeg to ferdige sjal liggende. De mangler bare blokking, og fotografering, for å kunne vises frem i bloggen. Før var det å blogge om det jeg hadde strikket en motivasjonsfaktor for å få ferdig monteringa. Nå betyr det visst litt mindre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje hverdagen suser for fort av sted? Kanskje det har blitt så mange strikkeblogger, og jeg har falt litt av lasset? Jeg leser i lokalavisa om ungjenter på 18 år som tjener 60.000 kroner i måneden på bloggene sine. Det høres litt vilt ut for meg, og særlig når jeg leser bloggene og ser at de stort sett handler om ingenting.

Høsten er vakker i nord i år. Men de gule skogene er i ferd med å bli nakne og grå. Til gjengjeld er himmelen full av farger hver morgen og kveld. Sola som blender meg hver morgen ved frokostbordet står senere og senere opp. Snart blir den helt borte. Jeg kjenner det på kroppen. Mørketida kommer. Det  er litt vemodig, men litt fint også.

fredag 31. august 2012

Hør meg, hør meg, blomst så blå...

For tida leser jeg Tordivelen flyr i skumringen for Hauk. Selv om han egentlig kan lese godt nok selv nå til at han sluker bøker som f.eks. Dødslekene er jeg glad for at han enda vil sitte i sofaen med meg om kveldene og høre på høytlesning mens jeg strikker. I går kveld leste vi kapittelet der Selandriaen blomster for første gang. Og når jeg nå skulle blogge om denne lua og pulsvantene som jeg har tyvlånt-designet selv slo det meg at Selandria kunne være et passende navn på disse blå pynteplaggene.







































Oppskrift: Selandria. Strikket med inspirasjon fra lueoppskriften Gemma og pulsvarmeroppskriften Fetching. Dersom det er interesse for det kan det hende at jeg skriver ned en mer utførlig oppskrift senere.
Garn: Viking alpakka-silke. Dette var første gang jeg strikket med dette garnet, og jeg er så langt veldig godt fornøyd. Garnet har vakkert skinn, og ser ikke ut til å sige og vokse altfor mye til tross for høyt innhold av silke.
Pinner: Rundpinne og strømpepinne nr 3. Jeg har strikket med mindre pinner enn garn-banderolen ber om, det kan ha vært en medvirkende årsak til at plaggene ikke siger.
Størrelse: Lua var egentlig strikket som en liten og nett sommerlue til meg selv. Men så ble pulsvantene for små, og det endte opp med at det blir Lerke som skal få pynte seg i Selandria-settet når hun skal til byen eller i teater. Til barnehagebruk tror jeg ikke garnet holder nemlig. De er litt store til henne, så kanskje de er ca 8 år?

Og apropo Lerke: Hvordan i all verden har hun egentlig rukket å bli så stor? Se på det siste sokkeparet hennes! Og det er nesten for smått allerede:







































Oppskrift: Standard lester, 2 r 2 vr strikket ovenfra. Denne gangen med 40 masker.
Pinner: Strømpepinner nr 3.
Garn: Sterk fra DSA og Karisma fra Drops.
Størrelse: 29/30!

søndag 26. august 2012

Det nytes







































Det store arbeidsstykket mitt er fullført, og dagen i dag har i allefall delvis blitt tilbrakt med beina høyt i sofaen og strikketøyet i fanget. Det føles godt. Selv om hverdagene suser avgårde igjen allerede i morgen håper jeg å komme snart tilbake med litt ferdig strikketøy også. Ha en fin ny uke alle sammen!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...