tirsdag 4. desember 2012

Luke 4: Tynnslitt

Ja, jeg vet at jeg nettopp skrev noe om at mørketida i Tromsø ble mindre mørk av å ha opplevd mørketida i Longyearbyen. Men når man skal stå opp, lage frokost og matpakker og lure to trøtte unger ut av senga i bekmørket føles den nå likevel ganske så gjennomtrengende. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt tynnslitt av hverdagen, akkurat slik det bruker å være på denne tida av året. Jeg lengter etter fri, rolige morgener og ingen skole og barnehage som skal rekkes, ingen presserende arbeidsoppgaver som skal gjøres, og ikke minst ingen gjenstridige gulvvarme-termostater som må fikses midt oppi alt det andre (humpf).

Lerkes barnehagegenser er visst litt tynnslitt den også. For ikke å si utslitt. Heldigvis har hun flere i skuffen.



8 kommentarer:

Elisabeth sa...

Så koselig med egen adventskalender på bloggen! Skal komme innom hver dag.
Og gratulerer til mannen, jeg leser AN :)

Fuglemamma sa...

Takk for det Elisabeth! Jeg håper at jeg ikke har lagt lista for høyt med adventskalender. Men kanskje man kan slå sammen noen luker innimellom...

Snertne sneller og små nøster sa...

Greit at det blir brukt og da - da er det ikke så ille at det blir slitt :-))

Her er link til luene jeg har strikka - koselig at du liker dem :-D
http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=131&d_id=11&lang=no

Ha det godt - klem Siv

Liisa sa...

Hej bloggarvännen - se nu till att inte du också blir utslitt. Lite tynnslitt kan vi då vara ibland men utslitna är det bra om vi låter de stickade plaggen vara själva. Ser fram emot att läsa fortsatta betraktelser och att få glänta på några luckor in i din vardag

Losarinas mor sa...

Det er så dejligt at du skriver hver eneste dag:)
Du er slidt og Lærkes sweater er slidt. Juleferien kommer heldigvis snart :)

Losarinas mor sa...

Undskyld- kom til at stave Lerke med æ .

Fuglemamma sa...

Takk for link, Siv, og takk for omtanke Liisa! Losarinas mor, jeg må dessverre arbeide en god del denne juleferien. Men i februar blir det vinterferie, jeg får se fram til den!

frøken ij sa...

Mørketiden kan tære på humøret, ja. Og jeg tror ikke jeg tpler den noe bedre med årene.. Det var derfor deilig når jeg "oppdaget" hvor fin denne kvelden faktisk var. Og at man kan få noen til å smile - noen man aldri har truffet og som sitter mange mil unna - er også en fin greie. Leste nettopp i Karipia sin blogg "Hver dag har sin lille glede" Det er noe å ta med seg! En klem sendes nordover :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...