De to første utgavene strikket jeg i gammelrosa Chiri fra Rauma, et garn som nå har gått ut av produksjon. Det var ganske tykt, og besto av en tynn silketråd men en tykk, nesten uspunnet tråd alpakka surret rundt. Med dette garnet ble originaloppskrifta et lite skuldersjal som passet bra til en voksen dame. Jeg hadde egentlig strikket det til meg selv, men da det var ferdig så jeg at det var ment å bli gitt bort til en studievenninne som akkurat hadde levert hovedoppgaven sin. Så da ble det sånn.
Den andre utgaven fikk litt flere mønsteromganger for å få et mer ordentlig sjal. Jeg strikket det til meg selv som premie samtidig som jeg strevde med en prosjektskisse for å søke om doktorgradstipendiat. Dette sjalet brukte jeg selv en stund, før jeg ga det til mamma, som kom i skade for å vaske det på 40 grader i maskinen. Det tovet enormt og ligner nå mest på et sitteunderlag.
Det tredje sjalet strikket jeg i hvit tynn merinoalpakka fra Bånsull. Jeg hadde 100gram og bestemte meg for å strikke så mange mønsteromganger jeg klarte før garnet tok slutt. Det tok sin tid. Sjalet ble digert, og lett, og jeg har brukt det masse.
Denne utgaven til Lerke er også strikket av ganske tynt garn, og da ble de foreskrevne antallet mønsteromganger akkurat passelig til ei lita jente, men alt for lite til en voksen dame.
Garn: Royal Alpakka fra Dale. Rester etter denne genseren.
Pinner: Husker faktisk ikke helt, men antagelig Harmony Wood rundpinne nr 4-
Hot? Varmt, mykt og rosa. What´s not to love?