søndag 28. oktober 2012

Halloween - en tradisjon under utvikling

Som jeg skrev om i fjor - Fuglefamilien har omfavnet Halloween. Og siden dette er en feiring helt uten etablerte tradisjoner i noen av de voksnes familier står vi fritt til å lage våre egne. Siden selve dagen i år faller midt i uka, og kommer til å bli litt amputert av at Hauk har spilletime og jeg har et langt møte, har vi startet feiringen i dag, med det viktigste og morsomste av alt, nemlig gresskar-dekoreringen. Selve prosessen skrev jeg om i fjor (følg linken over for trinn-for-trinn-bilder). Her er årets resultat:





















Gresskaret med lange øyne og to hoggtenner foran er designet og skåret ut av Hauk, mens gresskaret med øyenvipper er designet av Lerke og skåret ut av Vandrefalken.

Årets gresskar var de fineste vi noen gang har fått tak i her i Tromsø. De var fra Berg gård i Sandefjord sto det på lappen. Ganske dyre, men til gjengjeld var de friske og ferske, og det inspirerte oss til å for første gang benytte innmaten til noe spiselig i stedet for å bare kaste den. Her skulle jeg selvsagt ha hatt noen før-bilder av den klisne og trådete guffa, men dere må dessverre ta til takke med etterpå-bildene og noen enkle oppskrifter som er basert på en blanding av nett-research og eksperimentering.




















Ristede gresskar-kjerner: 
Alle kjernene ble plukket ut fra trådene for hånd, og lagt utover en stekeplate med bakepapir. Litt research på nettet på forhånd avslørte at det er viktig å ikke skylle kjernene, da forsvinner også mye av smaken. Litt tråder kunne godt henge igjen også, men det meste ble fjernet. Noen skjeer smør ble klattet utover oppå kjernene, og så kjørte jeg saltkverna over en 6-7 ganger med grovt kvernet havsalt. Kjernene skal steke i ovnen på ca 150 grader i 40-50 minutter til de blir gyllenbrune og helt sprø. Smaker veldig godt, selv om jeg var skeptisk underveis. Før de ble ordentlig sprø var de nemlig ekstremt seige og tunge å tygge.





















Gresskarkake:
Denne kaken er laget på grunnlag av min yndlings-oppskrift på gulrotkake. I stedet for raspet gulrot har jeg brukt de orange trådene fra gresskaret samt litt raspet gresskarkjøtt som ble fjernet sammen med trådene, også har jeg lagt til litt mer krydder enn det jeg vanligvis bruker i gultrotkake.

4 egg
4 dl sukker
2 dl rapsolje (eller solsikkeolje)
6 dl gresskarinnmat
4 dl mel
2 ts natron
2 ts kanel
1/2 ts malt muskatnøtt
2 ts malt nellik

Pisk eggedosis først, bland deretter alle de andre ingrediensene i røra. Stek kaken på 180 grader i ca 1 time. For mønster: Klipp ut øyne og munn av papir og legg oppå kaken før du drysser melis over.

Kaken ble spist til dessert mens hele familien så animasjonsfilmen A Nightmare Before Christmas. Lerke gikk jublende til sengs etterpå mens hun sang "This is Halloween, this is Halloween..."

Og enda er ikke moroa over. På onsdag blir det knask eller knep, og både ungene og Vandrefalken har kostymene sine klare. De har plukket diverse rekvisitter fra utkledningskassen og piffet opp med bl.a. en gammel morgenkåpe og Vandrefalkens vinterfrakk. Og selv om jeg går glipp av den dagen får jeg også sjansen til å kle meg ut neste helg, for da blir det Halloween-fest for klassen til Hauk. Jeg skal være med å arrangere festen og man kan vel si at jeg grugleder meg...;-)




torsdag 25. oktober 2012

Kort sommer, langt sjal

Sommeren i Nord Norge er kort og intens. Så sjalet som sprang ut fra pinnene mine sammen med de første grønne knoppene i juni endte opp med å bli ferdigfotografert på nakne grener sammen med den første snøen i oktober.







































Dette sjalet heter Mezquita og er designet av Roxanne Yeun. Mezquita betyr moské på spansk, og sjalet er oppkalt etter Mezquita-katedralen i Cordoba som en gang var en maurisk moské og som nå er en katolsk kirke. I følge Wikipedia inneholder bygningen dessuten steinsøyler som opprinnelig var en del av et romersk tempel som sto på samme sted. Oppskriften finnes som gratis PDF på Ravelry.




















Fasongen på sjalet er langt og smalt. Det er konstruert ved at man først legger opp masker til den nederste blondekanten og strikker denne over hele sjalets lengde, og deretter er det rettstrikkede partiet over formet med shortrows. Dermed ender man opp med et sjal som egner seg godt som halstørkle.




















Oppskrift: Mezquita shawl.
Garn: Rowan Kidsilk Haze, bare litt over 25 gram på hele sjalet.
Pinner: Nr 5.
Hot: Ja, varmt og fjærlett.
Til: Dette sjalet skal gis i gave til en av de som har hjulpet meg med å få i land det store prosjektet mitt. Foreløpig skal det pakkes pent inn og legges til side til anledningen kommer.

onsdag 24. oktober 2012

Dagens bukett, til ære for Losarinas mor




Kjenner du Losarinas mor? Hun skriver den vakre og hverdagspoetiske bloggen wwwrkelighed sagde Losarinas mor. Losarinas mor har et skarpt blikk for skjønnheten og særegenheten i de tingene vi omgir oss med, og måten hun skriver om sin lille altanhage får meg til å ønske at jeg hadde grønne fingre og en hage. Det har jeg ikke. Det jeg har er et bittelite bed, nærmest et hull i asfalten foran rekkehuset vårt, hvor jeg pleier å plante noen blomster hver vår. Bedet er kantet med rullesteiner fra fjæra. Om vinteren må vi parkere bilen vår der hvor bedet er, og da må steinene fjernes. Det har de blitt i dag, og jeg har plukket inn noen av blomstene. Er rar følelse av vår på stuebordet samtidig som vinteren hyler rundt hushjørnene. Jeg har opprettet en ny etikett her i bloggen, blogg-tribute. Den skal jeg bruke til innlegg som er inspirert av en spesiell blogg. Jeg vil gjerne finne nye fine blogger å lese også - tips meg gjerne om du har en blogg selv, eller vet om en jeg ikke kjenner.

Ja, det kom snø i natt. Hauk foreslo helt frivillig å ta med seg vinterbukse på skolen. Lerke var full av fryd over å få på seg vintersko og vinterbukse, og hun fant frem det rosa rumpeakebrettet sitt og tok med seg i barnehagen. Slik så det ut da vi kom dit i morges.


Selv har jeg også vært ute og nytt snøen på min måte, med å jogge meg en tur i nytt deilig rosa superundertøy fra Craft merket med rosa sløyfe. (Ja, jeg hadde skidressen min utenpå da...) Også har jeg hjemmekontor i dag, og det betyr at lunsjpausen min ble tilbrakt i sofaen sammen med dette:























tirsdag 23. oktober 2012

Lille-Lerke



Lille-Lerke er en dukke som skal representere Lerke i barnehagen. En slags avatar. Alle barna har hver sin dukke som de bruker i samlingstunden om morgenen sammen med et veggteppe med lommer. De barna som er tilstede den dagen putter sin dukke i hver sin lille lomme. Hvis noen barn er syke blir deres dukke puttet i en egen "sykeseng-lomme", og hvis noen har fri blir de puttet i "fri-lommen". Lerkes avdeling har ikke brukt dukkene eller hatt slikt teppe på en stund, men nå skal de i gang igjen og Lille-Lerke er klar.

Slik ser (deler av) veggteppet til Lerkes avdeling ut. Jeg sydde det i helga, på dugnadsoppdrag fra barnehagen. Fargevalgene er preget av at dette er et restestoff-prosjekt...

























Teppet er hengt fast i stolpene på avdelingens lavvo. Lerke går nemlig i friluftsbarnehage, og hennes avdeling har fast base i fjæra hvor de leveres ferdig påkledte til utedag. De spiser, hviler og har inneaktiviter i lavvoen.

Alle barna får utdelt en dukke hver som foreldrene skal "personifisere" på ulike måter. Dukkene ble kjøpt på Ikea for mange år siden, og går i arv til nye barn når de store slutter. Slik så utgangspunktet ut.

























Jeg lagde langt brunt hår til dukken, og strikket klær som lignet på Lerkes. Nærmere bestemt rosa tunika og strømper, og lyserosa hullmønstret sjal, makent til disse og dette.


























Snøen jeg skrev om i forrige innlegg har regnet vekk, men jeg rakk å løpe meg en morgentur i en frossen og snøkledt lysløype og ta noen fine vinterbilder. Og nå i kveld snør det igjen. Heldigvis har både Lille-Lerke og Store-Lerke ulltøyet klart til i morgen (men jeg tror Store-Lerke trenger litt nytt snart...)


lørdag 20. oktober 2012

Vinterlys i grått og lyseblått

I natt kom den første snøen til byen min i nord. Våt, slapsete snø falt med ujevne mellomrom hele dagen fra en grå himmel. Lyset ble også vinterlig. Sånn litt slitent, gråhvitt vinterlys. Det er noe mildt og tolerant og upretensiøst over det lyset. Jeg liker det, og jeg merket i dag at selv om den var både våt og sur hilste jeg vinteren velkommen som en venn. En god følelse å ta med seg inn i den lengste årstida vi har her oppe.

Den første vinterdagen er også en passende dag til å vise frem et mykt, varmt og godt sjal i vinterlysfarger. La meg presentere: Cladonia av Kirsten Kapur.



















Cladonia er det latinske navnet på reinlav. Fra Wikipedia: "Cladonia (cup lichen) is a genus of moss-like lichens in the family Cladoniaceae. They are the primary food source for reindeer andcaribouCladonia species are of economic importance to reindeer-herders, such as the Sami in Scandinavia or the Nenets in Russia.Antibiotic compounds are extracted from some species to create antibiotic cream. The light green species Cladonia stellaris is used in flower decorations."

Min Cladonia er halvsirkelformet, men ble mer som en halv oval ved strekking. Sjalet er ikke veldig langt, men langt nok til å surres to ganger rundt halsen.


















Jeg falt veldig for kombinasjonen av striper og blonder i mønsteret. Vanligvis synes jeg at hullmønstrede sjal gjør seg best i ensfarget garn, fordi fargeskiftene tar bort oppmerksomhet fra mønsteret. Men her bidrar fargekontrastene tvert i mot til å understreke blondene.


















Fargene, som er mørk grå og den lyseste lyse blå, kommer best frem på dette bildet.


















Faktaboksen til slutt:
Mønster: Cladonia av Kirsten Kapur, se link lenger opp i innlegget.
Garn: Alpaca Silk fra Rauma. Består av 65 % baby alpaca, 10 % merinoull og 25 % silke. Garnet er spunnet slik at det minner ganske mye om Kidsilk, dvs at det er "pusete" og tynt, men samtidig mykere og mindre kløete enn mohair-garn kan være. Et veldig hyggelig nytt bekjentskap som jeg hadde vanskelig for å finne fakta om, selv på Raumas egen nettside. Garnet er kjøpt hos Husfliden i Tromsø.
Pinner: Nr 5, tror jeg. 
Hot? Jeg er veldig fornøyd med dette sjalet. Det ble mye finere enn jeg trodde på et tidspunkt mens jeg strikket det. Mønsterborden er nydelig, og den strikkede løkke-kanten er prikken over i´en.
Til hvem? Jeg tror at jeg skal beholde dette sjalet selv, men jeg vil ikke ta det i bruk enda. Det skal spares til en spesiell anledning, og da skal jeg gi det i gave til meg selv.

fredag 19. oktober 2012

Blogghjelp: Hvordan får jeg vist frem alle blogger jeg leser?

En av mine viktigste kilder for å oppdage nye fine blogger er anbefalingene i margen hos andre bloggere. Margen i min egen blogg er også stedet hvor jeg vanligvis oppdager nye innlegg fra de bloggene jeg allerede følger. Men av en eller annen grunn er det ikke alle de bloggene jeg følger som automatisk dukker opp i margen. Hvorfor ikke? Og hvordan kan jeg få vist frem alle de bloggene jeg følger i høyremargen?

Bmrk: Ikke-helt-blogger-autodidakt-likvel-viste-det-seg...

fredag 5. oktober 2012

Det som skal komme...

Det himmelblå sjalet er ferdig. Nå har jeg tre sjal i tre ulike garnkvaliteter og tre ulike oppskrifter liggende i skapet. De skal strekkes, fotograferes og legges ut med ordentlig informasjon om garn og oppskrifter senere. Akkurat nå tenkte jeg bare å dele fargene med dere, og mykheten som jeg synes vises gjennom skjermen.



Og enda er ikke sjalets år ferdig. Jeg skal starte på et nytt sjal i dag. I dette garnet. Det ser ikke så spesielt ut sånn på bildet, men det er altså noe av det lekreste silkealpakkagarnet jeg har vært borte i.



















Det neste strikkeprosjektet mitt etter det igjen blir ikke et sjal. Dette garnet er kjøpt inn av en venninne som har ønsket seg en tunikakjole. Det er fra Estland, og minner om Kauni, både i fargene og i garnkvalitet. Jeg vurderer å mikse det med en tråd kidsilk for å få en varm og litt lodden tunika som kan strikkes på pinne 4 omtrent.



















Og til slutt må jeg bare vise dere noe helt nytt og fantastisk lekkert. Suri-alpakka fra England. Mer om leverandøren følger i en annen post. Jeg vet ikke hva dette skal bli enda. Men jeg har noen drømmer...


torsdag 4. oktober 2012

Bare ord

Et innlegg uten bilder. Kanskje dere kan skape dem i hodet? Jeg er fortsatt i sjalverdenen. Jeg har oppdaget Drops sitt nye lacegarn, en blanding av alpakka og silke. Himmelsk. Akkurat nå er jeg i ferd med å få ferdig en himmelblå stola, og snart skal jeg i gang med et offwhite trekantsjal. Hvilket er jeg ikke helt sikker på, men Ravelry har mange fine når man søker på lace shawl triangular.

Oppe på soverommet mitt har jeg to ferdige sjal liggende. De mangler bare blokking, og fotografering, for å kunne vises frem i bloggen. Før var det å blogge om det jeg hadde strikket en motivasjonsfaktor for å få ferdig monteringa. Nå betyr det visst litt mindre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje hverdagen suser for fort av sted? Kanskje det har blitt så mange strikkeblogger, og jeg har falt litt av lasset? Jeg leser i lokalavisa om ungjenter på 18 år som tjener 60.000 kroner i måneden på bloggene sine. Det høres litt vilt ut for meg, og særlig når jeg leser bloggene og ser at de stort sett handler om ingenting.

Høsten er vakker i nord i år. Men de gule skogene er i ferd med å bli nakne og grå. Til gjengjeld er himmelen full av farger hver morgen og kveld. Sola som blender meg hver morgen ved frokostbordet står senere og senere opp. Snart blir den helt borte. Jeg kjenner det på kroppen. Mørketida kommer. Det  er litt vemodig, men litt fint også.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...