torsdag 27. desember 2012

Om å beseire mørketid med sterk rosa

Jeg har en blogg-heltinne. En av de tøffeste og seigeste damene jeg vet om, som dessuten har den herligste humor og et helt eget blikk på verden. Det gjenspeiles tilogmed i bloggtittelen hennes - Strik til marsvin. På selveste julaften fikk jeg en gave fra denne flotte damen. Og for en gave!





















200 gram av Rasmila´s Yndlingsgarn (ull/bomullsblanding) i fargen sterk pink. Sammen med oppskrift på en flott sjal, et koselig kort og en krukke med godteri som jeg bare kan beskrive med det engelske ordet quirky (skjørt og sjarmerende): Lakriskuler dekket med melkesjokolade. Søt på utsiden, overraskende tøff inni. Akkurat som Linda.

Garnet er allerede på pinnene, og oppskriften som er ganske enkel og grei med tykke pinner og dobbelt garn passer så veldig godt akkurat nå. Jeg skulle så gjerne hatt en lang juleferie, men i stedet er jeg i gang med en to ukers jobbspurt, med tidligere morgener og lange dager. Trøsten er at det tar slutt en gang. Og i mellomtida skal jeg strikke noen pinner med sterkt rosa garn hver gang jeg begynner å tvile. Tusen, tusen takk Linda!

fredag 21. desember 2012

Og livet lever videre





















Jorda gikk ikke under selv om Maya-folkets kalender sluttet i dag, og det blir jul selv om jeg ikke klarte å gjennomføre kalenderbloggingen jeg startet på. Heldigvis har jeg ingen julegaver som skal strikkes ferdig, for arbeidslivet mitt kom og tok meg og jeg fikk det veldig travelt og kommer til å ha det travelt noen uker fremover. Men det er morsomt, og juleferie skal jeg uansett ha.

lørdag 8. desember 2012

Luke 8: Et sommerminne

Kan man strikke inn sol, sand, sjø og glade barn i en sokk?





















PS. Jeg får ikke lest og kommentert så mye hos dere akkurat nå, for livet suser litt avgårde med meg. Da er det ekstra deilig å tenke tilbake på en ettermiddag med bare sommertær i sanden...


fredag 7. desember 2012

Luke 7: Å sagge eller ikke sagge...

Hauk er en gutt med sterke meninger om hva han liker og ikke liker å ha på seg. Når det gjelder luer skal de helst sagge. Altså være veldig lange. Mor vil gjerne gi han strikkegaver, så til jul i fjor strikket jeg en laaaaang lue. Faktisk var den vel så lang at den ikke ble helt ferdig til julaften, så Hauk fikk en pakke med en halvstrikket lue, med pinner i, som mor overtok igjen med en gang den var pakket opp for å strikke videre. I alle fall, lua ble ferdig, og den ble godt mottatt. Bortsett fra en ting: Den var for vid. Dermed ble den ikke brukt. Forsøk på strategisk toving nede rundt kanten hjalp ikke. Til slutt gjorde mor kort prosess og kastet lua i vaskemaskinen. Resultatet ble en deilig lodden lue som er helt perfekt passe - men den sagger ikke. Så da ligger den der i skuffen da. Forrige lørdag lot Hauk seg overtale til å bruke den på spasertur til butikken, i 10 minusgrader. Men på skolen holder den ikke. Jaja.

"Oppskrift": Ribbestrikket lue med "skru", dvs at ribben flytter seg ett hakk for hver stripe. Strikket laaaang og felt av.
Garn: Pt3/Rauma Finull.
Pinne: Rundpinne nr 3 såvidt jeg husker.
Hot: I teorien ja, i praksis ikke.












torsdag 6. desember 2012

Luke 6: Nysnø i silkealpakka


Da er det klart for neste episode i det store sjalmysteriet. Først et lite nærbilde. Er det noen som kjenner igjen dette mønsteret mon tro?


Sjalet består av et ganske tett grunnmønster som strikkes fra nakken og utover/nedover. Deretter følger en mønsterbord med mye hullstrikk samt en rad med bobler eller nupps som det kalles på engelsk. Dette er et design-element som er hentet fra Estlandske sjal. Slitsomme å strikke, men det blir fint da.






Her er sjalet i all sin prakt. Det er strikket av ca 90 gram lace-garn, og ble "akkurat passe stort". Dvs at jeg ikke har husket på å måle det...





Enda et nærbilde for å studere den siste avslutende kanten nærmere. Etter nupps-avgangen er det nemlig en siste mønsterbord som tar opp igjen blomstermønsteret fra hoved-delen. Et slags ekko, kan man jo si. Legg også merke til avfellinga, som var litt spesiell og som ble gjort med dobbel tråd. Det ble veldig elastisk og fint, og jeg har håp om at spissene på dette sjalet skal holde seg litt bedre enn de har pleid å gjøre når jeg har strikket f.eks. Flower Basket Shawl som også har slike spisser.

Er dere klare for avsløringen?


















 


Oppskrift: Echo Flower Shawl av Jenny Johnson Johnen.
Garn: Drops Lace, som er en blanding av alpakka og silke. Helt fantastisk nydelig bløtt og blankt. Anbefales! Selges i hesper på 100 gram til litt under 100 kroner, et er et røverkjøp synes jeg.
Pinner: 4mm Harmony Wood rundpinne
Hot? Jeg er i alle fall veldig fornøyd, selv om jeg var litt i tvil underveis, jamfør forrige blogginnlegg om den skrukkete lille kluten...
Mottaker: Min mamma, som har rund bursdag om noen få dager. Jeg håper hun vil like det.










tirsdag 4. desember 2012

Luke 5: Metamorfose




















Noe av det morsomste jeg vet å strikke er hullmønstrede sjal. Og enda er det egentlig ikke strikkeprosessen som er morsomst, men det som kommer etterpå. Tenk at en krøllete og klumpete liten klut kan bli til en vakker og svevende svane bare ved hjelp av litt vann, noen nåler og en madrass.

Fra denne:




















Til denne:




















Det er jo nesten magisk, og kanskje man kan håpe på at noe lignende skjer med en selv etterhvert. Eller er det kanhende motsatt prosess som gjelder for oss mennesker? Mer detaljer om sjalet følger i neste luke. En ekte julekalender må jo ha noen innlagte cliff-hangers! :-)

Luke 4: Tynnslitt

Ja, jeg vet at jeg nettopp skrev noe om at mørketida i Tromsø ble mindre mørk av å ha opplevd mørketida i Longyearbyen. Men når man skal stå opp, lage frokost og matpakker og lure to trøtte unger ut av senga i bekmørket føles den nå likevel ganske så gjennomtrengende. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt tynnslitt av hverdagen, akkurat slik det bruker å være på denne tida av året. Jeg lengter etter fri, rolige morgener og ingen skole og barnehage som skal rekkes, ingen presserende arbeidsoppgaver som skal gjøres, og ikke minst ingen gjenstridige gulvvarme-termostater som må fikses midt oppi alt det andre (humpf).

Lerkes barnehagegenser er visst litt tynnslitt den også. For ikke å si utslitt. Heldigvis har hun flere i skuffen.



mandag 3. desember 2012

Luke 3: Slekt skal følge slekters gang

Deilig er jorden er min yndlingsjulesang og yndlingssalme. Særlig linjene om tider som skal komme og henrulle, og slekt som skal følge slekters gang, rører ved meg. Kanskje fordi det gjør det så tydelig hvorfor akkurat denne sangen synges både på julaften og i begravelser.

Det å få lov til å gi videre av den man selv har fått er en egen og helt særskilt glede. Som når Hauk i går kveld endelig knekte strikkekoden. "Gjennom, hente garn, tilbake, og... slipp! Mamma, jeg klarte det!" Og vi ble enige om at han kunne prøve å strikke et par babyvotter til fetteren eller kusinen som skal komme i mars. Jeg strikket også babyvotter da jeg var omtrent så gammel som han, instruert av mamma. Han likte godt å høre den historien. Og jeg likte godt å fortelle den.


søndag 2. desember 2012

En slags adventskalender - Strikk på Svalbard nå og før

Inspirert av Liisa på strikkebloggen Stick og brinn, som har en FO-adventskalender i desember, skal jeg prøve på litt adventsnedtelling jeg også. Et ferdig prosjekt hver dag rekker jeg definitivt ikke. Men jeg tenkte jeg skulle prøve på en liten strikkehistorie hver dag, eller så mange dager jeg får det til.

Den første og andre luken kommer her, og er hentet fra Langtårbyen, eller Longyearbyen, hvor jeg var så heldig å være for første gang i forrige uke. Nå i slutten av november har Longyearbyen hatt mørketid i over en måned allerede. Og mens mørketid er noe jeg er vant med fra Tromsø, så er mørketida på Svalbard tross alt noe helt annet enn i Tromsø. Vi har noen timer med dagslys hver dag, selv om sola ikke titter over horisonten. På Svalbard er det virkelig polarnatt. Men til gjengjeld var det fullmåne mens jeg var der. Jeg strevde lenge med å stille inn kameraet for å fange det trolske lyset og fjellene som duvet frem fra det. Jeg lyktes nesten, men ikke helt, og hadde nok egentlig trengt et bedre kamera og et stativ for å få det til. Her er mitt beste forsøk, tatt like ved Hotell Spitsbergen:




















Anledningen min for å være på Svalbard var en konferanse om Nordområde-forskning. Et svært relevant og viktig tema for meg, men så var det altså på Svalbard, og for å komme dit må man fly. Jeg er som tidligere nevnt ikke så glad i å fly, men denne gangen gikk det faktisk fint. Jeg hadde nemlig utstyrt meg med en hemmelig lykkepille - et helt nytt, ganske komplisert og dessuten svært vakkert strikketøy. Det holdt tankene mine samlet og kroppen rolig både på vei til og fra Svalbard, og hjalp meg også å lytte og samle tankene under det ganske lange og omfattende konferanseprogrammet. Luke nummer 1:




















En liten kulturhistorisk smakebit fra Svalbard ble det også tid til. Blant annet besøkte vi Svalbardmuseet, og denne modellen av ei fangsthytte hvor det for ca hundre år siden bodde en familie med mor, far og to barn. Det yngste ble født i fangsthytta. Det som fascinerte meg mest var de små tingene. Geværet på spikeren over senga, en livsnødvendighet hvis man plutselig fikk isbjørn på besøk, sammen med den lille dukka, porselenskoppene ved vinduskarmen og naturligvis masse strikketøy for å holde varmen. Legg merke til den tidlige varianten av Nøstebarns hjemmestrikkede ullundertrøye! Luke nummer to:






















Og siden det er tid for ønskelister skal jeg også komme med et lite ønske, nemlig flere kommentarer fra de som er innom og leser her. Hvis du har blogg vil jeg også gjerne komme på gjenvisitt. Hvis jeg også får noen nye faste lesere eller følgere blir jeg ekstra glad.

Ha en fin ny adventsuke alle sammen!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...