mandag 28. januar 2013

Fin gammel årgang

Jeg har vært i 90-årsdag i helga. For aller første gang faktisk. Det er jo ingen hverdagslig sak at familiemedlemmer blir 90. Jubilanten er en nydelig dame. Sprek, raus, gjestfri og alltid i godt humør. Det går gjetord om vaflene hennes, og jeg har mange ganger sittet i sofaen hennes med et eller annet strikketøy og fått ros for å være så flittig. 9 dager før Dagen gikk det opp for meg at denne flotte damen selvsagt burde fått et strikkesjal i gave fra meg. Jeg sjekket garnkurven, og fant siste rest av brunbeige Fin fra Du Store Alpakka. Jeg fant ut at hvis jeg skulle strikke noe raskt måtte jeg gå for dobbelt garn, og en gammel kjenning, nærmere bestemt Flower Basket Shawl som jeg har strikket mange ganger og som jeg vet gjør seg godt også i tykkere garn. Men likevel, når jeg skulle legge inn tid til blokking og reisedag hadde jeg bare 8 dager på meg. Kunne jeg rekke det?

 Den spede begynnelse, dag 1. Jeg startet med to nøster på 50 gram hver, og var spent på om det ville holde...

















Dag 3. Strikketøyet var med på basketballturnering og jeg holdt ett øye på Hauk på banen, ett på Lerke som turnet rundt på alle andre steder i hallen, og innimellom et halvt øye på strikketøyet. Det gikk fremover.
Dag 4. Tomt for garn. Dette var en søndag, så det ble en liten stopp i strikkeprosessen. (Jeg hadde forutsett garnstoppen og prøvde å kjøpe inn mer på lørdagen, men den langåpne garnbutikken var fri for Fin i riktig farge...)















 Dag 5, nytt garn kjøpt inn. Siden jeg hadde startet med opprekksgarn var jeg ikke overrasket over å ikke få tak i samme innfarging som det gamle. Forskjellen var merkbar, men heldigvis fant jeg også et bittelite nøste med det gamle garnet som jeg kunne strikke inn sammen med det gamle sånn at det ikke ble for tydelig i det ferdige resultatet.
Dag 6. Jeg multitasker med å lese fag sammens med strikketøyet...
































Jeg rakk det! Sjalet ble ferdig på dag 8, vasket og blokket, og fotografert på dag 9. "Modellene" på de neste bildene er en pianokrakk og et skap laget i mellomkrigsårene. Jeg har arvet dem fra mine besteforeldres hjem.



Nærbilde av blomsterkurvmønsteret og spissene. Jeg er virkelig veldig glad i å strikke dette mønsteret. Det er variert og morsomt. Det ferdige sjalet målte ca 160 cm fra spiss til spiss, og var kanskje 50-55 cm  høyt. Det passet fint til en liten og nett dame.




















Mønster: Flower Basket Shawl av Evelyn Clark.
Garn: 200 gram Fin fra Du Store Alpakka. Blanding av alpakka og silke.
Pinner: 5 mm rundpinne av ibenholt.
Hot? Jeg synes det ble veldig fint, selv om jeg var i tvil om det skulle bli for klumpete og tykt underveis. Jeg er nesten alltid det mens jeg strikker hullmønster, men blokkinga utretter mirakler hver gang.






onsdag 16. januar 2013

Nattens dronning

2012 var sjalets år, men det siste sjalet jeg strikket ble ikke strukket og fotografert før i 2013. Og da skjedde det selvsagt i siste liten, kvelden før det skulle overrekkes til en dame jeg er svært glad i og som har vært veldig viktig for meg i 2012 - nemlig den ene av de to veilederne som har hjulpet meg på veien frem til en doktorgrad. Nå er både disputas og fest vel overstått, og sjalet overlevert. Det festet til gjengjeld også på verandaen min natten før, og har blitt fotografert i blitzlys som ikke helt klarer å gjengi den vakre blå fargen korrekt.


























Dette sjalet er en stola, og det har blitt strikket både ved bassengkanten på Mallorca og i sofaen hjemme i nord. Konstruksjonen er sånn at man strikker to deler som til slutt maskes sammen på midten bak. Dermed blir spissene nederst like på begge sidene.




















Jeg har min vane tro ikke målt sjalet i ferdig versjon, men det må ha vært ca 45 cm bredt og 170 cm langt tror jeg. Mer enn stort nok til å tulle noen ganger rundt halsen, dandere pent rundt skuldrene eller som her, kle på en kjøkkenstol.


























Nærbilde av mønsteret. Det er altså tre forskjellige mønsterborder i sjalet. Den nederste bygger spissene, så kommer en omgang med nupps eller bobler som danner bueganger, og til slutt er det et enkelt bladmønster som danner hovedmønsteret i mesteparten av sjalet.





















Mønster: Whispering Lace. Gratismønster fra Garnstudio.
Garn: Drops Lace, som består av 70% baby alpakka og 30 % mulberry-silke. Finere kan det nesten ikke bli. Jeg strikket sjal til moren min av samme garn før jul, og etter en måneds bruk er hullmønsteret fortsatt markant og tydelig. (Ellers har jeg hatt erfaring med at alpakkagarn gir litt "utydelig" hullmønster-strikk etter litt bruk.)
Pinner: 4 mm Harmony Wood rundpinne.
Hot? Som sagt, dette er nattens dronning! Jeg synes i alle fall selv at både mønsteret og garnet var veldig flott, og jeg håper at mottakeren var enig.

Det grønne sjalet som jeg har blogget om tidligere ble forresten overrakt ved samme anledning. Det ble en kjempehit, mottakeren tok det straks på og det kledte henne veldig godt. Jeg har hele tiden visst at jeg skulle strikke noe til henne av grønn Kidsilk, men jeg hadde glemt hvorfor. Det viste seg at hun tidligere hadde kommentert et par pulsvarmere jeg hadde strikket av det garnet, og at jeg hadde gitt dem til henne. Så nå har hun et sjal som matcher - helt uten at jeg hadde planlagt det, i alle fall ikke bevisst.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...