fredag 28. juni 2013

The best conference ever! Island del 4

OK, nå skal jeg gjøre meg ferdig med Island, men ikke før jeg har kommet med en siste lovsang. For hva kan vel gjøre en strikkende konferansedeltaker lykkeligere enn å komme for å registrere seg på konferansens første dag og få utlevert denne konferanseveska?




400 håndstrikkede vesker i ulike lopipeysa-mønster, strikket av platelopi og pent foret. Attpåtil til inntekt for en god sak. Et bedre, konkret eksempel på hvordan man i praksis kan gjennomføre en konferanse med tittelen "Responsible geographies" kan jeg egentlig ikke tenke meg.































Med en sånn intro var det ekstra lett å dra fram strikketøyet på konferansen. Som jeg har skrevet om før, jeg elsker å kombinere fag og strikking.

Og bare for at ikke den aller første tittelen min på Islands-blogginga, den om is, ild og ull, skal være løgn, avslutter jeg med noen bilder fra konferansens før-ekskursjon til Eyjafjellajökull. Dere vet, den vulkanen som skapte litt problemer i flytrafikken i 2010...





onsdag 26. juni 2013

... and all that wool! Island, del 3

Jeg har jo lovet bilder av innkjøpene mine fra Alafoss. Jeg kjøpte litt mer enn jeg egentlig hadde koffert-kapasitet til. En halv sau, eller noe sånt. Men det var jo så fint. Og så veldig, veldig... ull. Ikke noe silkemyk merino her i gården, men ekte islandsk saueull som var litt grovt og stikkete og som luktet ull. Jeg elsker sånt. Og så synes jeg at når man først er på Island så må man ha seg en ekte islands-genser, eller en såkalt lopipeysa. Å kjøpe en ferdigstrikket er litt for slapt for en strikker, så da ble det garn. Ikke hvilket som helst slags garn, men ekte islandsk plateull. Frida forsikret meg om at det ikke var vanskelig, og jeg gleder meg virkelig til å prøve det.



Oppskriftsheftet er fra 80-tallet ser det ut som, og damen som fant frem ulla til meg sa fra om at jeg nok burde justere litt for størrelsene, det var litt mer telt-fasong på genserne på den tida enn det jeg ønsker meg. Jeg valgte meg naturfargede nyanser i grått. Selvsagt. Jeg er en ganske grå dame hva strikkeklær angår.



Et sjal måtte jeg nesten også ha garn og oppskrifter til. Entråds naturfarget grått garn. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke kjøpte flere nyanser, siden det er så mange fine oppskrifter på flerfargede sjal i heftet. Men Alafoss har jo nettbutikk, så det blir vel en råd... ;-)

mandag 24. juni 2013

Fra torvhus til skyskrapere. Island, del 2:

Når jeg er ute og reiser tar jeg alltid bilder av hus. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan folk lever og har levd. På nasjonalmuseumet i Reykjavik snakket Frida og jeg om hvordan islandske kvinner har sittet og strikket votter og sjal i tynt, tynt garn til tross for at mye av dette arbeidet må ha foregått innendørs i lite lys. Frem til forrige århundre bodde nemlig de aller fleste islendinger i hus laget av torv, drivved og stein, med svært få og små vinduer. Et av de eldste gjenværende torvhusene finnes på gården Keldur, som jeg besøkte som del av en geografisk ekskursjon utenfor Reykjavik.


Huset var bygget med torv nederst. Som regel bodde dyra i første etasje, mens andre etasje var sove- og oppholdsrom for folk. Vi fikk ikke komme inn på Keldur, men jeg vil tro at andre etasjen kan ha vært litt lik dette rommet som sto gjenskapt inne på nasjonalmuseumet:
Som dere ser, både rokk og karder og garn lå fremme som en viktig del av en typisk husholdning ved forrige århundreskifte.



På Keldur var det også et lite torv- og steinhus til dyra utenfor tunet. Jeg tror kanskje dette huset fortsatt var i bruk. I alle fall var det noen potensielle innboere på markene rundt:


Bæ, bæ, lille lam, har du noe ull til meg?


I dag finnes det få gjenværende torvhus å se på Island. Dels fordi disse husene var avhengig av kontinuerlig vedlikehold for å bli stående, dels fordi de mer verdigfulle byggematerialene som tre og vinduer har blitt resirkulert og brukt til nye hus når de gamle ikke lenger var i bruk, og dels har også disse husene blitt forbundet med fattigdom og skam, ikke noe man har sett poenget med å bevare for ettertida. Men også i dagens Reykjavik kan man finne store bygningsmessige kontraster:






søndag 23. juni 2013

A song of ice, fire and... wool! Island del 1

Jeg har vært på Island, og forelsket meg hodestups i både land og folk. Det må bli noen blogginnlegg av sånt, kjenner jeg. Og det første må handle om den flotte ull-ekskursjonen jeg ble tatt med på av Frida fra Fridas lille strikkehjørne. Hun var så snill og inviterte meg på rundtur som svar på mitt spørsmål om hva slags strikketing og garn man kunne/burde kjøpe på Island.  Og som den perfekte strikketur-guide stilte hun selvsagt i en nydelig hjemmestrikket jakke av plantefarget islandsk ull, med knapper av bjørkekvister.





















Turen startet med en kjøretur fra Reykjavik til fabrikkutslaget til den islandske garnprodusenten Alafoss. Det er de som produsererer Lopi-garnet som mange sikkert har erfaringer med. Utsalget deres ligger i en gammel fabrikkbygning, og jeg burde ha tatt mange bilder, men det glemte jeg rett og slett i iveren over alt de hadde å by på i butikken. Håndstrikkede islandske ullgensere selvsagt, men også mye annet fint i ull, og ikke minst alt det flotte garnet. Bilde av innkjøpene mine følger i et senere innlegg...

Etter Alafoss dro vi videre til Islands nasjonalmuseum hvor de hadde en utstilling av islandske strikkesjal og votter. Her husket jeg å finne frem kameraet. Bildene ble ikke de beste, men de gir i allefall et lite inntrykk av herlighetene:






















Alle sjalene er strikket av islandsk ullgarn i naturlige fargetoner. Frida kunne fortelle at det begynner å bli mangel på den brune og grå ulla fordi de hvite sauene visstnok har mer kjøtt, og det blir prioritert fremfor ullproduksjonen. Men jeg håper at noen av de i andre fargetoner får bli igjen...

Ull-ekskursjonen ble avsluttet med en hyggelig lunsj i museumskafeen. Jeg inviterer gjerne på gjenvisitt til Nord-Norge, Frida!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...