søndag 10. november 2013

En slags adventskalender, versjon 2

I fjor prøvde jeg meg på å lage en slags adventskalender. Jeg rakk ikke så mange luker som jeg hadde håpet på, og kanskje burde jeg ta hintet. Førjulstida blir neppe noe mindre hektisk i år, selv om noen store stressmomenter tross alt er ryddet av veien.

Men under mottoet om at et nederlag alltid er en god anledning til å prøve igjen tenkte jeg at jeg skulle lage en slags adventskalender i år også. Innholdet vil for det meste være strikke- eller håndarbeidsrelatert, og det går an å komme med ønsker om spesielle luker. Gjestebloggere er også velkomne, om noen har lyst til å lage en luke for meg? Kanskje blir det også gjort en kobling til et godt formål - jula handler jo om å gi.

Håper at det er noen som har lyst til å være med og åpne adventskalender hos meg. Meld dere gjerne som følgere, det er så hyggelig!

Det er 20 dager igjen til advent. Jeg gleder meg, jeg.

fredag 8. november 2013

Sørgående

Hurtigruta, et sted i Nord-Norge. Mørketida er på vei, minst like vakker i år som i fjor. Velkommen skal hun være, tross alt.



torsdag 7. november 2013

Et lite stykke Norgeshistorie som kanskje ikke er så godt kjent?

Jeg har besøkt gjenreisingsmuseet i Hammerfest. Det ble et spennende møte med et stykke Norgeshistorie som enda er nokså nær både i tid og for meg i sted. Jeg kjente til den, men det gjorde likevel inntrykk å bli påminnet om noe som ikke har fått like stor plass i historiene om Krigen som endel andre ting.

I 1944 nærmet 2. verdenskrig seg slutten, og Sovjet gikk over grensen i nord og frigjorde Kirkenes fra tysk okkupasjon. Tyskerne besluttet da å tvangsevakuere hele Finnmark. 75.000 mennesker ble beordret til å reise fra hjem, husdyr og levebrød på svært kort tid. De fleste reiste med overfylte fiskebåter og skip som overhodet ikke var dimensjonert for så mange. Gamle, syke, kvinner, barn. De kom til Tromsø og til byer lenger sør, og ble innkvartert både i leire og privat hos kjente eller ukjente. Samtidig som de ble evakuert ble hjemmene deres brent ned og tettsteder og byer ble jevnet til jorden - ingenting skulle stå igjen etter okkupasjonsmakten når de trakk seg tilbake.

Så mange som 25.000 mennesker valgte å trosse evakueringsordren. De gjemte seg i gammer, koier og huler i fjellene. Dette er en rekonstruert slik hule. I slike krypinn overvintret hele familier, med små barn og til og med gravide kvinner. De måtte gjemme seg for tyske soldater og levde i uvisse for hva som skjedde med krigen i Europa og hvor lenge de måtte leve slik.






Som alltid har jeg hatt øynene åpne for strikketøy og håndarbeid. På den lille broderte duken står det "Ja vi elsker dette landet".
Til slutt en liten spørreundersøkelse: Hvor mange av de norske og skandinaviske bloggleserne kan si at de kjenner historien om tvangsevakueringen, brenningen og gjenoppbyggingen av Finnmark? Jeg synes det har vært altfor lite fokus på dette i historiefortellingene, og har mye å lære enda.





lørdag 2. november 2013

Lerke er klar for Galtvort






Som jeg alt har nevnt her i bloggen er Harry Potter en populær figur for hele familien. For tida er det minstemor og jeg som leser bøkene sammen - Hauk har for lengst gått over til lydbøkene innlest av Stephen Fry. En av de mange tingene jeg elsker med Harry Potter er at den veslevoksne, skolesmarte jenta får være heltinne. Lerke identifiserer seg veldig med Hermine, og til Halloween var drømmen å få kle seg ut som henne. Dermed måtte mammae leite i klesskapet etter passende råmaterialer til et Hermine-kostyme:




Utgangspunktet var en hvit skjorte tilhørende Hauk, et rødt slips med gullmønster tilhørende Vandrefalken (og sydd av meg til bryllupet vårt for 12 år siden!), en grå genser som egentlig har tilhørt min søster men som har blitt vasket for varmt og tovet til Lerke-størrelse, samt et grått skjørt, grå strømper og en lang svart hettejakke tilhørende meg. Det eneste jeg har kjøpt er fire nøster alpakkagarn i mørkerødt og gult.





Her ligger Lerkes Galtvort-uniform klar til bruk. Jeg strikket et langt Griffingskjerf med frynser, klippet V-hals på den grå genseren og sydde på pyntesting, samt heklet et lite våpenskjold av alpakkagarnet og sydde fast på hettejakken. Skjørtet ble faldet og knappene flyttet inn slik at det skulle passe til Lerke.





Lerke var så glad og kry. Som en liten ekstra prikk over i´en på antrekket fikk hun en Galtvort-pin innkjøpt av Vandrefalken på gavebutikken 9 og 3/4 - den ligger selvsagt på King´s Cross stasjon i London;-)


PS. Beklager elendig bildekvalitet. Innebilder på vinteren er rett og slett ikke noe særlig...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...