mandag 22. september 2014

Og plutselig tilstede, en mandag i september

Vinteren! På snarvisitt i første omgang får vi tro, men vi måtte gå til skolen i dag. Og på vei tilbake til hjemmekontoret foreviget jeg det hvite vakre. Velkommen skal du være.

søndag 21. september 2014

På vei, en søndag i september


En liten fargeklatt av en genser er på vei mot ferdigstillelse. Og i fjellene bak huset vårt er vinteren på vei. Jeg gikk tur sammen med Hauk i lysløypa i ettermiddag. Vi snakket om at vi gleder oss til snøen og skiturer og vinterferie. Det er fint synes jeg, å kunne se fremover og glede seg til det som kommer. 

mandag 1. september 2014

Happy ending, new beginnings

For et år siden var jeg på konferanse i London. Med meg i strikkeveska hadde jeg noen nøster med tynn beige alpakkagarn fra Du Store Alpakka. Jeg tror jeg strikket et erme eller kanskje mer i løpet av konferansen, og med tid og stunder ble det ene ermet til to, og en bol, og en fin mønstret rundfelling. Monteringa med oppklipping og vrangbordstrikkede knappestolper og sånt tok laaang tid, men til slutt var jeg ferdig og kunne konstatere: Strikkefiasko. Jakken var for trang, og knappestolpen var ikke pen. Jeg prøvde å vaske og strekke, og det hjalp litt, men ikke nok. Jakken havnet i skammekroken en stund, og jeg trøstet meg med å strikke lopaeysa til mannen. Så tok jeg den frem og prøvde å fjerne belegget som var sydd litt for stramt til på baksiden. Hva skjedde? Jo, jeg lagde hull i jakken med sprettekniven! Katastrofe. Jeg sydde hullet, fortsette å sprette, og lagde et hull til... Etter å ha sydd det også sammen var jeg lei av hele jakken, og kastet den tilbake i skammekroken. Denne gangen strikket jeg meg stripete restejakke som trøst. 

Først da både den og Hauk sin lopapeysa var ferdig klarte jeg igjen å ta mot til meg og finne frem den uhellsvangre jakken. Denne gangen lot jeg sprettekniven ligge... Etter å ha fjernet både belegg, halskant og knappestolpe satte jeg i gang med glattstrikket halskant og ditto knappestolper. Disse kunne jeg brette innover etter en omgang vrangmasker og sy til slik at klippekanten ble skjult uten å ha et eget belegg. Mye penere. Jeg strikket også lommene på jakken med samme glattstrikkede kant. Og så byttet jeg ut knappene med hekter. Det hører med til historien at jeg måtte rekke opp kanten på lommene for å få dem pene, og at jeg også måtte rekke opp og utvide knappestolpene på begge sidene for å få hektene til å sitte riktig. Til sammen brukte jeg flere uker bare på å montere jakken (for andre gang). Men så ble da altså resultatet til slutt brukbart. Her er jakken fotografert på en benk i London, på samme konferanse som den ble påbegynt, ett år etter:


Jeg hater knappestolper som gaper. Med hekter blir det nødvendgvis et lite mellomrom mellom de to sidene, men jeg synesat dette er til å leve med, for hekter er liksom noe annet, hvis dere skjønner hva jeg mener...

Og med jakken ferdig og i bruk var jeg også klar for nye prosjekter, nemlig den lille babygenseren som jeg skrev om i forrige innlegg. Nå er bolen ferdig og jeg har begynt på ermene. Babystrikk er takknemlig på den måten, det går liksom litt fortere. 



fredag 29. august 2014

Hauks lopapeysa

Islandsjakka til Hauk, med glidelås, ble veldig godt mottatt. Og jeg synes gutten og jakken kler hverandre. 11 år har han blitt, den lille fugleungen min. I sommer tok han første flygetur ut av reiret alene. Da var det ekstra fint å kunne finne frem pinner og garn og lage noe til han mens han var borte. Jakken har allerede blitt en favoritt i tursekken, og når vi kommer frem på hytta seint på kvelden og det er litt hustrig. Ingenting slår den uspunnede islandske saueulla når det gjelder mykt og lett og supervarmt. Jeg liker veldig godt dette grafiske mønsteret og kontrastene i det hvite og svarte.



Hyttesommeren er over, og skoleåret har startet. Det er litt trist, og litt fint. Nye utfordringer, nye gleder, nye ting å se frem til. Og nye ting på pinnene.


lørdag 23. august 2014

Rydde-zen

I år innledet jeg høsten med å rydde. Fire dager ble brukt til å tømme, sortere og organisere i boder, skap og skuffer. Det gjorde godt. Strikkekurven slapp heller ikke unna. Den hadde kul på seg og ekstra små poser og løse nøster befant seg rundt omkring. Jeg tok en kritisk gjennomgang og sorterte ut tilsammen en bærepose med mininøster og garnkvaliteter jeg ikke liker. Dette ga jeg til Lerkes SFO. Fortsatt er det masse rester og enslige nøster igjen, og jeg må finne på noe gøy med dem. Men først skal jeg prøve å rydde opp i et gammelt prosjekt som jeg har arvet fra min mor. Dette skulle egentlig bli noe til Hauk, men mammas skuldre satte en stopper for det for 12 år siden. Nå har det dukket opp en liten ny i storfamilien, og jeg tenkte at hvis  jeg kunne få ryddet litt opp og fullført dette kunne det bli en fin liten velkomst-gave. Men først må jeg rekke opp litt og fjerne alle de løse trådene som mamma hadde etterlatt seg. For disse gidder jeg altså ikke å feste. 

søndag 27. juli 2014

Snøen som falt i fjor...

Og julegavene som ble strikket i desember. Her er endelig et bilde av mannens lopapeysa. Den ble nesten ferdig til julaften, men ikke helt. Han fikk en pakke med strikkepinner i... Romjula ga meg tida jeg trengte til å bli ferdig. Oppskriften er fra Alafoss, garnet er platulopi fra samme sted. Strikket på pinne nr 5. Jeg synes resultatet ble bra, og mottakeren var også fornøyd. Ett problem er dog at ermene og delvis pgså bolen trekker seg veldig sammen i lengden etter litt bruk. Det samme har jeg merket med min egen lopapeysa. Jeg har en teori om at det kan fikses med en vask, men siden garnet er nesten selvrensende har jeg enda ikke fått testet den teorien i praksis på de som jeg har strikket selv.

mandag 21. juli 2014

Ingenting er svart-hvitt

I alle fall ikke den nye jakken min, strikket i restegarnet i grå nyanser som jeg la ut bilde av tidligere i år. Jeg hadde to hesper med lysegrått og mørkegrått løst spunnet garn kjøpt på julemarked på Skansen for noen år siden, og i tillegg rester av lopigarn, litt gotlandsk pelsull, litt tynn alpakka og silkegarn, og et ørelite nøste med kidsilk (ok, den var faktisk hvit). Eg har ikke egentlig brukt noen oppskrift til denne, den er strikket for å passe, og det gjør den. Siden det var et resteprosjekt valgte jeg å bruke resteknapper også. Den røde symboliserer kampanjen Stopp vold mot kvinner. Jakken er strikket på pinne nr 4 i varierende garnkvaliteter. Den er lett, varm og klør bittelitt, men jeg er heldigvis ikke så var på ull. Bildet ble tatt for noen dager siden, og fotografen er Lerke. Akkurat nå er det nesten for varmt på hytta til å bruke den, men det går nok over.

torsdag 17. juli 2014

Livet altså...

Det suser liksom avgårde. Innimellom får jeg ikke tid til å strikke en gang, og når jeg får det har jeg i alle fall ikke tid til å blogge om det. Og det jeg har mest tid, dvs på hytta, har vi kjempedårlig mobilnett. Så dermed blir det lange perioder med stillhet het, og jeg har svart samvittighet overfor Silkesauen som skulle ha fått post fra meg for lange tider siden. Men kanskje det hjelper å si det høyt? Og mens jeg venter på tid og ork til å ta bilder av den nye gråstripete restegarnskofta mi kan jeg jo vise frem en ny islandsk jakke på pinnene sammen med en koftekledt arm. 

mandag 14. april 2014

Påskehygge fra hytta

Bare et lite stemningsbilde fra hytta. Mugga som tjener som tulipanvase er arvegods fra mine besteforeldres hjem. Den har vært limt flere ganger. Jeg synes det sier noe om evnen til reparasjon og gjenbruk som var større før enn nå. Åkleet har mannen min fått en gang for lenge siden. Det er en Rana-gren tror jeg. Da han fikk det sa vi litt spøkefullt til hverandre at dette fikk vi gjemme til vi en gang fikk oss hytte. Og nå har vi det! God påske alle sammen, enten du er hjemme eller på hytta eller et annet sted!

torsdag 10. april 2014

Et lite stykke Estland

Jeg har strikket votter til Lerke fra boken med estlandske votter og sokker som jeg har linket til før. Akkurat disse har jeg strikket en gang før til Hauk, det var litt morsomt å gjenta dem til Lerke. Garnet er Pt4, og lilla er en av yndlingsfargene. Vottene har allerede vært i bruk en stund og ble aldri vasket eller dampet først, så de ser litt levd ut. Det viktigste er at de er varme, pene og lilla!



fredag 4. april 2014

Frossen prinsesse -

Hva er det med den frosne snødronningen Elsa som har fanget jentene fantasi så sterkt i vinter? Kald, ensom, sterk, vakker og med en komplisert relasjon til sin elskede lillesøster. Jeg tror Elsa tilbyr noe litt annet enn de andre Disney-prinsessene. Ikke minst fordi dette er en historie der det å finne ut av seg selv og søskenkjærligheten, og ikke den romantiske parkjærligheten, står i fokus. Og Elsa har stil, ikke tvil om det:


Hovedpersonen i den siste Disney-tegnefilmen Frozen er svært populær i Lerkes venninnegjeng, men ikke bare der. Da jeg skulle kjøpe Elsa-kostymet som Lerke hadde ønsket seg så veldig til bursdagen sin oppdaget jeg at kostymet var utsolgt. Ikke bare fra butikkene i Tromsø, men fra nettbutikkene over hele verden! De eneste treffene jeg fikk var noen kjoler på Ebay, flere av dem priset til over 200 dollar! Jeg hadde verken tid eller råd til å satse på det, så da ble alternativet å lage noe selv. Jeg er mer venn med strikkepinnene enn med symaskinen, men med litt inspirasjon fra Astrid på Connecting the Dots og tre ulike plagg fra klesskapet ble det Elsa-kjole til Lerke også.


Utgangpunktet: En rød smal kinesisk kjole som passer Lerke nå. Denne ble brukt som mønstermal. En hvit kjole med strutteskjørt av tyll ble sprettet opp i sømmene og brukt som overdel til kjolen og som materiale. Og en lang turkis jakke av råsilke som jeg aldri har brukt fikk et nytt liv som kjoleskjørt.


Den hvite toppen var for smal til Lerke str 7 år. Jeg brukte stoff fra kjolens underskjørt og sydde en skjøt i ryggen slik at toppen ble like bred som på den røde kjolen.


Silkejakken ble i sin tid skreddersydd til meg på Sri Lanka. Jeg sprettet forsiktig opp noen av sømmene og beholdt de andre som bunn og sidekant på skjørtet.




Den struttende tyllskjøret med hvitt broderi og paljetter var bredt nok til å bli delt i to og skjøtet sammen til en kvadratisk kappe. Denne ble sydd fast i det lange sløyfebåndet som satt fast i den hvite toppen.




Skjørtet ble sydd etter mal fra den kinesiske kjolen. Når jeg studerte den oppdaget jeg at innsvinget i livet var laget ved å sy to kiler på midten av kjolen. Det har jeg også gjort. I ettertid skulle jeg kanskje har laget dem litt kortere.




Tada! Ferdig. Prinsesse Lerke skal snart tas ut av badekaret og pyntes med tiara og sølvsmykke, og få håret sitt flettet i Elsa-flette. Karnevalsbursdagen er reddet. 

søndag 16. mars 2014

Adventsgaven som ble en nyttårsgave som ble en vårgave...


Eller i alle fall nesten vår. I nord har vi fått en halvmeter nysnø i løpet av helga, og all erfaring tilsier at det blir mer sånt de neste månedene. Våren i Tromsø pleier å finne sted i løpet av noen hektiske uker, dager eller noen ganger timer i mai. Vinteren varer lenge, og plutselig er sommeren der før man helt har rukket å venne seg til tanken på at den kanskje kommer i år også. Men når sola er tilbake for fullt slik som nå er det likevel en helt annen slags vinter enn den vi har i mørketida. Og det er deilig. Jeg slenger like godt med et bilde til av sol, snø, sjø og saueull, sånn for å illustrere vårgaven jeg skulle gi bort. Den består nemlig av garn som kan brukes til sjal. Eller til noe helt annet, naturligvis.




Reglene for gi-borten var at alle som kommenterte innlegget der jeg lovte bort gave fikk ett lodd hver, og så fikk alle som hadde lagt igjen en kommentar på hvilket som helst annet innlegg mellom 9. desember og nyttårsgaveløftet ett bonuslodd. Det ble tilsammen 26 lodd. Og vinneren er:




Nr 20. Nemlig Silkesauen. Gratulerer! 

Sol, snø, sjø og saueull

Av restene fra de lopapeysaene jeg har strikket ble det tykke og deilige votter. De lyse grå er mine og de har allerede blitt så mye brukt at mønsteret har blitt litt sammentovet. De sauesvarte har mannen fått, og han likte dem godt selv om de altså ikke er like velbrukte enda. Og så har sjalet jeg strikket i entråds lopi endelig blitt strukket og klart til fotografering. Jeg lurte jo underveis på hvordan fasongen ble. Nå er fasit klar og joda, det ble sjal. Jeg har gjort noen feil i den store blondekanten, men det ser ut til at juksinga mi ble helt akseptabel.









lørdag 15. mars 2014

Grå nyanser

Det ble et litt lenger avbrekk enn jeg hadde planlagt. Plutselig var både strikkemotivasjon og bloggeglede vekk. Men nå er jeg så smått i gang igjen, og jeg har en trekning å gjøre som forhåpentligvis kommer snart. Enn så lenge legger jeg bare igjen noen smakebiter av grått. Det skal ikke forstås i noen overført betydning, men grå nyanser er kanskje deg vakreste jeg vet.



onsdag 1. januar 2014

Nyttårsgave til dere, og til meg selv

Den siste adventskalendergaven ble visst en nyttårsgave. Men altså - en liten garngave som passer til sjalstrikk skal deles ut. Alle som skriver en kommentar til denne posten får ett lodd hver. I tillegg får alle som har kommentert på andre poster i julekalenderen etter forrige gave ett bonuslodd. Vinneren trekkes mandag 6. januar, og annonseres som kommentar i denne bloggposten.

Nyttårsgaven til meg selv? Jeg skal gi meg selv mer tid i 2014. Det skal jeg gjøre ved å være mindre på internett og sosiale medier enn jeg har vært i 2013. Det betyr bl.a. mindre tid også her i bloggen, og på andre blogger. Det blir med andre ord ikke noen nye innlegg på en stund.

Ønsker alle sammen et 2014 med rom for akkurat det dere drømmer om!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...