mandag 22. september 2014

Og plutselig tilstede, en mandag i september

Vinteren! På snarvisitt i første omgang får vi tro, men vi måtte gå til skolen i dag. Og på vei tilbake til hjemmekontoret foreviget jeg det hvite vakre. Velkommen skal du være.

søndag 21. september 2014

På vei, en søndag i september


En liten fargeklatt av en genser er på vei mot ferdigstillelse. Og i fjellene bak huset vårt er vinteren på vei. Jeg gikk tur sammen med Hauk i lysløypa i ettermiddag. Vi snakket om at vi gleder oss til snøen og skiturer og vinterferie. Det er fint synes jeg, å kunne se fremover og glede seg til det som kommer. 

mandag 1. september 2014

Happy ending, new beginnings

For et år siden var jeg på konferanse i London. Med meg i strikkeveska hadde jeg noen nøster med tynn beige alpakkagarn fra Du Store Alpakka. Jeg tror jeg strikket et erme eller kanskje mer i løpet av konferansen, og med tid og stunder ble det ene ermet til to, og en bol, og en fin mønstret rundfelling. Monteringa med oppklipping og vrangbordstrikkede knappestolper og sånt tok laaang tid, men til slutt var jeg ferdig og kunne konstatere: Strikkefiasko. Jakken var for trang, og knappestolpen var ikke pen. Jeg prøvde å vaske og strekke, og det hjalp litt, men ikke nok. Jakken havnet i skammekroken en stund, og jeg trøstet meg med å strikke lopaeysa til mannen. Så tok jeg den frem og prøvde å fjerne belegget som var sydd litt for stramt til på baksiden. Hva skjedde? Jo, jeg lagde hull i jakken med sprettekniven! Katastrofe. Jeg sydde hullet, fortsette å sprette, og lagde et hull til... Etter å ha sydd det også sammen var jeg lei av hele jakken, og kastet den tilbake i skammekroken. Denne gangen strikket jeg meg stripete restejakke som trøst. 

Først da både den og Hauk sin lopapeysa var ferdig klarte jeg igjen å ta mot til meg og finne frem den uhellsvangre jakken. Denne gangen lot jeg sprettekniven ligge... Etter å ha fjernet både belegg, halskant og knappestolpe satte jeg i gang med glattstrikket halskant og ditto knappestolper. Disse kunne jeg brette innover etter en omgang vrangmasker og sy til slik at klippekanten ble skjult uten å ha et eget belegg. Mye penere. Jeg strikket også lommene på jakken med samme glattstrikkede kant. Og så byttet jeg ut knappene med hekter. Det hører med til historien at jeg måtte rekke opp kanten på lommene for å få dem pene, og at jeg også måtte rekke opp og utvide knappestolpene på begge sidene for å få hektene til å sitte riktig. Til sammen brukte jeg flere uker bare på å montere jakken (for andre gang). Men så ble da altså resultatet til slutt brukbart. Her er jakken fotografert på en benk i London, på samme konferanse som den ble påbegynt, ett år etter:


Jeg hater knappestolper som gaper. Med hekter blir det nødvendgvis et lite mellomrom mellom de to sidene, men jeg synesat dette er til å leve med, for hekter er liksom noe annet, hvis dere skjønner hva jeg mener...

Og med jakken ferdig og i bruk var jeg også klar for nye prosjekter, nemlig den lille babygenseren som jeg skrev om i forrige innlegg. Nå er bolen ferdig og jeg har begynt på ermene. Babystrikk er takknemlig på den måten, det går liksom litt fortere. 



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...